
En fornøyd fyr
HVEM: Geir Ellingsrud
STUDERTE: Cand.mag. i matte og fysikk, matematikk hovedfag
NÅR: 1967-73
STUDIEGJELD: – Ingen, bodde en del hjemme og jobbet litt.
– Det var nærmest et eldorado å komme til Blindern og lære så mye! Forteller rektorkandidat og matematikkprofessor Geir Ellingsrud entusiastisk.
Den tidligere erklærte reformrebellen er straks i godt humør når han mimrer tilbake til studietida si. Han er en av dem som likte seg fra dag én. Om han fikk velge et nytt liv, ville han gjort akkurat det samme igjen. Det viser seg faktisk å være svært så vanskelig å få professoren til å komme på noe negativt fra tida som realfagsstudent.
– Jeg likte stort sett alt. Og jeg er jo her fortsatt, det tyder vel på at jeg likte meg?
Ellingsrud tilhører den lille minoriteten av befolkningen som alltid har digget matte. Som barn av to realister var det kanskje uunngåelig, og matematikk ble nærmest den naturlige veien å gå for rektorkandidaten. Etter en oppvekst i et lite miljø på Stabekk i Oslo, syntes den unge Ellingsrud dessuten det var godt å komme til Blindern.
– På Stabekk var det jo mest én klasse å forholde seg til, på Blindern var det et enormt miljø. Så mye skjedde på Blindern på den tiden, det var et eget lite samfunn her oppe.
– Jeg tror jeg tør si, uten å være for bombastisk, at miljøet har forandret seg litt. Da jeg studerte var det kø for å komme inn på lesesalen klokka åtte om morgenen. Jeg husker at jeg selv satt inne i Frederikke-kantina fra det åpnet til det stengte, uten å gå ut en eneste gang. Men det ble jo en faglig ganske bortkastet dag.
Ellingsrud forteller at han var veldig sosial, uten at han drev på med noen «systematiske aktiviteter», som han kaller dem. Det ble heller kino, teater og pubturer. Økonomisk dro han god nytte av de nevnte realist-foreldrene. Han bodde en del hjemme, og klarte seg uten studielån. Etter hvert flytta han imidlertid til studenthybel på Kringsjå.
– Det var for så vidt… greit.
Professoren trekker litt på det. Dette er den eneste gangen professoren nøler i sine
ellers så positive ordlag. Men til tross for at Kringsjå kanskje ikke var toppen av lykke og kremen på kaka, Ellingsrud er til alt overmål fornøyd med sitt liv som student.
– Studietiden er kanskje den tiden man har det best! Man er fri og frank, og man har god tid. Jeg har faktisk aldri hatt så god tid som da jeg var student. Som student er man ung og sprek og fremadstormende. Det er viktig å utnytte denne tiden maksimalt.