Gikk for høyere turtall

STUDERTE: Sosiologi mellomfag og Samfunnsgeografi mellomfag ved Universitetet i Oslo og Liberal Studies i New York.

NÅR: 1998-2006 med avbrekk.

AKTUELL MED: Boken «Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen».

Aslak Nore var interessert i samfunnsvitenskap, men holdt ikke ut lenger enn til mellomfag da han innså at samfunnsgeografi kun var «skapt for kommende rådmenn». Det hadde han ikke tenkt å bli.

– Jeg hadde det kult på Blindern, men faglig var det forferdelig.

Hva som fikk Nore til å innse det, var et senere opphold i New York, som ifølge ham selv var mye mer givende. Ved New School studerte han et selvkomponert studium i krig og fred, et tema han selv har fått nærkontakt med gjennom opphold på Balkan.

– Forholdene er helt annerledes i USA. Nå er det vel litt urettferdig å sammenlikne Oslo med New York, men professorene var mer imøtekommende og det stiltes flere krav til deg. Slik får man gjort mer. Blindern var bare sorgen.

Heller ikke kvaliteten på Oslo-professorene er den aktuelle forfatteren spesielt fornøyd med. Unntatt stipendiaten Lars Bugge som lærte ham mye om Bourdieu. Ifølge Nore kan man heller ikke klage over pensummengdene her til lands.

– Det faglige kunne jeg lært av meg selv. Norge er skapt for halvslappe studenter og småbarnsmødre. I New York er det høyere turtall.

Nore hadde absolutt tid til andre ting enn studier mens han gikk på Blindern. Fra å i begynnelsen henge mest med de «gamle gutta,» ble han mer engasjert etter hvert. Nore ble med i Oslo Byforum, og organiserte tverrfaglige seminarer om urbanitet sammen blant andre Erling Fossen. Etter at ildsjelene sluttet på Blindern døde konseptet ut.

Om han ikke fikk så mye ut av det rent faglige, lærte Nore i alle fall å skrive, noe som har blitt viktig senere.

– Jeg skrev mine første artikler for Samfunnsviter’n før jeg gikk over til Filologen. Det var gøy.

Universitas hadde han ikke noe ønske om å skrive for.

– De var altfor selvhevdende og trodde de var kongene av Blindern. Det eneste som var bra med Universitas var festene. Og få kline med damene der, det var greit, sier Nore og smiler.

Imidlertid er klassiske Blindern-damer noe Nore ikke har spesielt sansen for.

– Nei, jeg har litt problemer der. Det har noe med mentaliteten å gjøre, de skal liksom ikke gi for mye.

Selv om han ikke var så fornøyd med selve studiene på Blindern, ser Nore tilbake på det som en fin tid.

– Det er mye bra folk på Blindern. Jeg møtte mange av mine beste venner der, sier han.

Ellers har Nore to råd til studentene: Først, at man må komme seg ut av landet. Og sist, men sikkert ikke minst:

– Klin på tvers av faggrensene!