Namedropping fra Blinderngettoen

Når: 1992-98

Studiegjeld: 200 000,-*

– Å komme rett fra militæret til grunnfag litteraturvitenskap som 20-åring var en sjokkartet opplevelse, sier Mattis Øybø.

Forlagsredaktøren hadde verken bokbransje- eller forfatterambisjoner i tankene da han søkte seg til London School of Economics høsten 1992. Heldigvis, må man nesten si, kom han ikke inn, og bestemte seg for å ta et tenkeår og studere det han likte best, nemlig litteratur. Da kom den store aha-opplevelsen.

– Jeg leste min første Benjamin-artikkel og forstod hva den dreide seg om, sier Øybø, som skjønte at litteratur var det eneste riktige å bruke livet på.

Bortsett fra ett år i Berlin, der hovedoppgaven om vitnemål fra Auschwitz ble fullført, tilbrakte Øybø hele studietiden på ved Universitetet.

– Jan Kjærstad sa om Blindern at det er et sted vi får anledning til å drive med sporten vi kaller namedropping. Det er en bra sport, jeg tror vi etter hvert lærer endel av å kamuflere det vi ikke har skjønt, ler Øybø, som mener det tar en 4-5 år med studier før en skjønner hva som foregår.

– Det fine med at Blindern er en getto er at alle andre slipper å høre på oss.

Øybø innrømmer å ha hentet mye fra sin egen studietid i debutroman,

Alle ting skinner. Rom 307 på Sophus Bugge, der bokens akademikere konspirerer frem terrorplaner mot Oslo eksisterer imidlertid ikke.

– Men dette er dønn realistisk, det kunne ha skjedd. Mange av tekstene man leser som student har svært radikal grunn, og jeg ville vise hva som skjedde hvis radikaliteten blir tatt på alvor, sier forfatteren.

Selv engasjerte han seg i fredeligere studentaktiviteter, blant annet som anmelder i Radio Nova.

– Jeg levde ut studentrollen 100 prosent, skaffet meg cordjakke og runde briller, mimrer Øybø, som dro tidlig på lesesalen og sent hjem fra puben.

• Hvem:Mattis Øybø, forlagsredaktør i Tiden og aktuell med romandebuten Alle ting skinner