Siviløkonom
Halverer antall studieplasser:
– Helt fantastisk
Man kunne tenkt at færre studieplasser og strengere opptakskrav på siviløkonomprogrammet ville skuffe studentene. Men på BI er de tilsynelatende strålende fornøyde med de varslede endringene.
I desember ble det kjent at BI skal kutte over halvparten av studieplassene på siviløkonomistudiet. Bakgrunnen for dette er at studiet skal forbedres, ifølge Associate Dean for bachelor-delen av programmet, Christian Andvik. Angelica Sophie Frantz fra BIs studentorganisasjonen BISO sa til Universitas den gang at de var strålende fornøyde med tiltaket. Selv om dette kan skape enda større konkurranse om studieplassene på et av Norges allerede mest attraktive studier, ser flere av BI-studentene ut til å ta imot endringene med glede.
Velkomne endringer
– Dette er noe vi har hatt god kommunikasjon med BI om de siste to-tre årene, så vi synes egentlig det her er helt fantastisk.
Det sier Christoffer Lind Høyning, fagansvarlig for bachelorstudentene ved linjeforeningen BI Siviløkonomer. Han mener at dette er helt i tråd med ønskene til studentene og linjestyret, et organ som fungerer som bindeledd mellom studentene og høyskolen.
Siviløkonomprogrammet innebærer at man går Bachelor i økonomi og ledelse, og da er sikret plass på Master of Science in Business, som leder til tittelen «siviløkonom».
De varslede endringene medfører en reduksjon på antall studieplasser på bachelorprogrammet fra 200 til 90. I tillegg skal opptaksprosessen endres. Istedenfor løpende opptak frem til studiestart, skal det settes en søknadsfrist. Kun søkerne med best karakterer får tildelt studieplassene.
Studentene skal også jobbe i mindre grupper, og terpe ferdigheter som er etterspurt i næringslivet. Ifølge BI har de hatt tett samarbeid med næringslivsaktører i utformingen av endringene, som blant annet er motivert av hvordan KI og moderne teknologi stiller nye krav til siviløkonomene. Endringene trer i kraft høsten 2026.
Høyning viser til at de hadde en stor ombygging av programmet i 2023.
– Resultatet der var mer frie studiepoeng, men programmet ble nokså likt økonomi og administrasjon-bacheloren på BI. Så målet her har egentlig vært å gjøre studiene litt forskjellige.
Han mener dermed at dette vil kunne gi siviløkonomprogrammet en tydeligere profil, og fremhever at programmet alltid har stilt krav om mattekunnskaper for opptak.
– Det er noe som reflekteres i matematikk-, statistikk- og økonometrifagene som vi har, men i mindre grad i fellesfagene, som samfunnsøkonomi. Det emnet får vi nå får en egen versjon av, som skal spille litt i tråd med de forkunnskapskravene vi har.
Godt mangfold
For de som går glipp av en plass på programmet, finner Høyning det heller ikke håpløst.
– For de 110 studentene som ikke kommer inn, så har vi fremdeles en rekke andre programmer de kan ta, og likevel kvalifiseres til denne masteren, og bli siviløkonomer. Men forskjellen er at det da vil kreve at de har karakterene fra bachelorgraden.
Han tror ikke at en redusert mengde studenter i seg selv vil få negative konsekvenser for studiet, sammenliknet med dagens modell.
– Med den nåværende modellen får man en større spredning, og et større mangfold. Men at det blir en reduksjon ser ikke vi på som negativt i den forstand, ved at du samtidig får en styrking av det akademiske miljøet.
Høyning tenker også at BI har et bra mangfold, og at dette ikke kommer til å påvirkes av denne endringen.
– Men klassene kommer til å bli mindre, og vi får mer fokus på å jobbe i grupper, så det blir lettere å være mer aktiv. Dette tror vi kommer til å styrke kompetansen hos våre studenter, samt gi gode klassemiljøer.
Fornøyde studenter
Høyning har foreløpig bare hørt positivt fra studenter om selve omstillingen, og er ikke kjent med at linjestyret eller administrasjonen på BI har fått noen negative tilbakemeldinger.
– Nå kom jo dette rett før julen i en eksamensperiode, og så har vi akkurat startet opp, så det kan jo hende det kommer noe mer nå.
En annen som ser positivt på endringene BI vil gjennomføre er Alexander Stewart Bondi Grys. Han er leder for Econa BI Oslo, studentfagforeningen for økonomistudenter ved BI Oslo.
– Jeg tenker at det BI gjør er helt riktig. De vil være best på sivøk, og tilpasser programmet for det.
Han presiserer at han selv går en bachelor i finans, og derfor ikke blir direkte berørt av dette. Samtidig synes han generelt sett at det er positivt å ville styrke det akademiske miljøet på programmet.
– Når studiesteder kutter i antall studieplasser og skjerper opptakskravene pleier ikke studentene å juble. Hva er annerledes her?
– Ja, det blir mer konkurranse. Men for oss som studerer økonomi og finans, er verken konkurranse eller kapitalisme noe ukjent. Det er en del av både studieløpet og arbeidsmarkedet vi utdanner oss mot. Samtidig tror jeg dette vil bli veldig bra for dem som kommer inn på det integrerte siviløkonomprogrammet.
For oss som studerer økonomi og finans, er verken konkurranse eller kapitalisme noe ukjent.
«Elitepregede» institusjoner
De med siviløkonom-ambisjoner, gleder seg kanskje ikke like mye over endringene. Men for disse kom nok Kristiania med gode nyheter tidligere i uka: Nå skal de også tilby et program som leder til tittelen.
Selv om timingen kan være beleilig, avviser studieprogramleder og førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Kristiania, Øyvind Aas, at lanseringen av studieprogrammet har noe som helst sammenheng med hva som skjer på BI, og viser til at det er flere år siden de søkte om å få programmet godkjent. Han belyser dessuten at programmene er ulike.
«Dette er et teknologi-integrert siviløkonomstudium som er noe annet enn hva de andre eksisterende institusjonene tilbyr».
For på Kristianias program skal studentene ikke bare innom de tradisjonelle økonomifagene.
«Over bachelor- og masterløpet tar de 45 studiepoeng i teknologi, inkludert programmering, samt arbeid med databaser, digitale systemer og cybersikkerhet.»
Med dette håper Kristiania å tilby et siviløkonomprogram som skiller seg ut ved å systematisk inkludere teknologi.
«Vi utdanner siviløkonomer som forstår og bruker teknologi, ikke bare leder dem som gjør det.»
Det nye programmet ble lansert i en pressemelding tidligere i uka, hvor Kristiania også indikerte at man ikke nødvendigvis får en bedre studentmasse av å stille høyere karakterkrav.
«Mens enkelte institusjoner profilerer seg som elitepregede og søker «de beste», tror Kristiania at fremtidens verdiskapere finnes i mangfoldet.», sto det i pressemeldingen.
Det er ikke åpenbart for oss at den som har best karakterer fra videregående er den som lykkes best i arbeidslivet.
Studieprogramleder Aas mener at et slikt syn har grunnlag i ideer som stammer helt fra høyskolens grunnleggelse.
«Det er ikke åpenbart for oss at den som har best karakterer fra videregående er den som lykkes best i arbeidslivet. Vi mener alle fortjener en sjanse, uavhengig av tidligere resultat og erfaring».
