Sex og selverkjennelse

HVEM: Harald Eia (45)

STUDERTE: Matematikk og informatikk, filosofi mellomfag og sosiologi hovedfag

NÅR: 1985-1992

AKTUELL MED: Brille på NRK1

– En gang fortalte sosiologiprofessor Dag Østerberg meg i fortrolighet at jeg var hans favorittstudent, forteller Eia.

Eller rettere sagt, det var det Eia sa til medstudentene.

– På neste forelesning satt jeg på første rad og tittet bakover, mens jeg pekte på meg selv og professoren for å gni det inn.

Den fingerte historien om professorens gunst var bare ett av mange pek under studietiden. En annen gang tuklet han med en karakterliste som ble hengt opp etter eksamen i metode. Eia skrev navnet sitt ved siden av kandidatnummeret slik at alle kunne se at det var han som hadde gjort det best.

– Folk syntes det var klysete. Men er det egentlig så farlig at jeg skrev opp navnet mitt, a?

Den unge Eia gjorde seg også bemerket ved kantinebordet.

– Vi tilhørte jo ironigenerasjonen, så i pausene handlet alt om få hverandre til å le. Det kunne fort bli ganske krampaktig, og jeg var nok ikke alltid like morsom, innrømmer han.

På pauserommet fremførte komikerspiren en sketsj der han tullet med at han «selvfølgelig støtter kvinnefronten».

Eia skyter brystkassa frem for å demonstrere. Kvinnefronten ble altså tolket bokstavelig.

– Ikke alle jentene lo, minnes han.

En ideell studiedag bestod av lesing fra morgen til kveld, etterfulgt av full fest til langt på natt.

– I tillegg til trening, påpeker Eia, som først de senere årene kan skryte av å være av den muskuløse typen.

– Det er altfor lite interesse for trening i akademia. Hvis jeg skulle ha skrevet en akademisk oppgave i dag, ville jeg valgt problemstillingen «når gjorde den lute ryggen sin inntreden i akademia?».

Han krummer ryggen.

– Kanskje på 70-tallet? foreslår han.

Eia hadde store forventinger til festkulturen ved universitetet, men ble skuffet over det lave nivået. Hans forslag om å kjøpe hasj ble møtt med hoderystende vantro fra de andre sosiologistudentene.

– Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje det var amerikanske collegefilmer, men jeg hadde forventet mer utsvevende festing, sier Eia.

– Dessuten var sosiologifaget preget av innforståtthet og selvbekreftelse av ståsteder. Det var for lite brytning og for mye lammende konsensus. Det burde vært flere Frp-ere og mer punk.

Filosofistudentene kom Eia til unnsetning.

– Jeg fant punken på pauseromsfestene til filosofistudentene. Folk tok ecstasy og kokain, og det var der de beste festene fant sted.

Blindern ble også benyttet til kjønnslige aktiviteter.

– Jeg hadde sex både bak dj-bua på SV-puben U1 og på diverse pauserom, bekrefter Eia.

Studietiden fostret dessuten selverkjennelse.

– Jeg hadde lenge befunnet meg i en indre strid mellom den politiske høyresiden i meg og den sosialdemokratiske tankegangen jeg var oppdratt til å ha. Teoriene til sosiologen Pierre Bourdieu satte meg fri fra det å innta «riktige» standpunkter, betror han.

Den nyervervede innsikten fikk Eia til å senke skuldrene.

– Fra da av kunne jeg gjøre som jeg selv ville.