Norge dårligst i Norden på innovasjon og entreprenørskap

Norge kommer dårlig ut og havner i klassen «moderate innovatører» sammen med land som Estland, Tsjekkia og Kypros i Eurostats nye undersøkelse av forskning, teknologi og innovasjon i Europa. Dermed ligger vi under EU-snittet i innovasjonsevne, og havner bak Sverige, Danmark, Island og Finland på dette området i undersøkelsen.

Anne Karine Nymoen, leder for Norsk Studentunion (NSU), mener at det er viktig at Norge jobber for å bli bedre innenfor innovasjon og entreprenørskap.

– Regjeringen har nettopp lagt fram en ny handlingsplan for entreprenørskap innen utdanning for tidsrommet 2009 til 2014, og det kan være et skritt på veien. NSU ønsker at alle studenter skal ha mulighet til å ta emner innen entreprenørskap, for å stimulere til å skape nye tankesett, og synliggjøre mulighetene for entreprenørskap innen de ulike fagområdene, sier hun.

Norge kommer svakt ut på innovasjon og entreprenørskap, samt immaterielle rettigheter som opphavsrett til åndsverk og designrettigheter. Norge ligger også under EU-snittet når det gjelder å overføre nyskapende ideer til nye produkter, men over EU-snittet med å overføre nyskapende ideer til patenter og lignende registrerbare industrielle rettigheter.

Gikk bort fra målet

Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet i Oslo, mener at Norge bør gjøre en større innsats for å bli gode på innovasjon.

– Forskning og innovasjon henger tett sammen. Norge har gjort mye på dette området, men kan fortsatt gjøre mer. For eksempel bør det satses mer på å rekruttere unge stipendiater til forskning, sier hun.

Tallene fra Eurostat viser også at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder offentlig støtte til forskning per innbygger. På BNP-indikatoren, som tar utgangspunkt i hvor stor andel av BNP som går til forskning, ligger de nordiske EU-landene høyest i Europa sammen med Tyskland og Østerrike. Norges andel var på 1, 64 prosent i 2007. Det er en økning fra 2006, da den var på 1, 52 prosent.

Norge har imidlertid fortsatt en vei å gå for å oppnå regjeringens tidligere uttalte målsetning om at 3 prosent av BNP skal gå til forskningsformål. Anne Karine Nymoen synes det er synd at regjeringen har gått bort fra et forpliktende mål på 3 prosent.

– Uten forpliktende tallfestede mål vil ambisjonsnivået synke. Flere tiltak kan gjøres fra offentlig hold for å få næringslivet til å bidra med mer støtte til forskning, sier hun.

– Næringslivet bør bidra mer

Andreas Faye-Lund, nestleder i Studentenes Landsforbund, mener at næringslivet bør være med på å drive utviklingen framover.

– Norge har nesten nådd målet når det gjelder offentlige bevilgninger til forskning, men næringslivet ligger etter. Det bør utvikles en kultur for å investere i forskning. For å oppnå det ønskelige målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning, må det private næringslivet bidra med rundt 2 prosent, sier han.

– For å nå målsetningen om 3 prosent til forskningsformål, må næringslivet komme på banen, sier Varøy. Hun håper at forskning og høyere utdanning vil bli vektlagt i den kommende regjeringserklæringen.

– I valgkampen ble det fokusert altfor lite på forskning og høyere utdanning. Vårt håp er at dette vektlegges i større grad i regjeringserklæringen, sier hun.

– Høyere utdanning og forskning er nøkkelen til å løse flere av samfunnsproblemene i Norge i dag. Derfor er støtten til forskning en viktig investering, sier Nymoen.