Gamle damer

– Hva driver de på med for noe nå da?

En skingrende stemme gjaller bak meg i køen. En ilter dame, godt passert de sytti, skuer fremover i køen. En syv-åtte plasser bak meg er en gruppe pensjonister kommet til. Gode og brune er de tydeligvis på vei hjem fra Syden.

– Må vi vise legitimasjon? Men

vi er jo ikke utlendinger!

Den gamle damen høres igjen. Tungt plassert under armen er «bestemorsveska». Et fryktet slagvåpen i enhver kø.

– Press på nå. Ikke la dem slippe frem.

Nok en eldre dame kommer til. Hittil har jeg unnlatt å bry meg, men nå begynner irritasjonen å stige.

– Jeg skjønner at disse mørke utlendingene skal vise legitimasjon. Men hvorfor vi pensjonister?

Denne gangen uttaler en av de eldre herremenn seg. Høylydt.

– Herregud. Klarer de ikke å få maskinen til å fungere. Hva slags folk er dette?

Jeg ser en av skrankebetjentene titte opp. Lettere fortvilet i blikket ser hun seg rundt. Tydelig på jakt etter flere folk.

– Har de ingen respekt? Vet de ikke at de eldre skal få komme foran i køen?

Rett bak meg står plutselig den gamle damen. Hun svinger «bestemorsveska» si, og vips er hun forbi. Igjen står jeg, med smerter i magen.

Etter endelig å ha kommet ombord i flyet, blir jeg oppmerksom på en hissig diskusjon noen seterader lenger frem.

– Dette er min plass!

Det er damen igjen.

– Det er nok jeg som har plass 19D, sier den yngre mannen.

Han prøver vennlig, men bestemt, å forklare at den gamle damen sitter på hans plass. Til slutt må en myndig flyvertinne gi klar beskjed om at plassen tilhører den unge. Den gamle damen blir geleidet fremover i flyet.

Selv er jeg bare lettet over å få ro.

Etter å ha reflektert over episoden har jeg kommet til følgende: Respekt for de eldre? Hos enkelte kjenner frekkhetens nådegaver ingen grenser.