Lenge leve dasspoeten!
Etter noen år på Blindern har jeg etter hvert fått besøkt en del ulike toaletter. Jeg har notert meg at de alle har en del til felles. De fleste er relativt slitne, ikke spesielt delikate, og samtlige inneholder ulike skriblerier av varierende kvalitet. Man kan si mye og mangt om hygieniske forhold. Jeg vil holde meg til skribleriene.
For hvem skjuler seg egentlig bak all do-taggen? Finnes det en poet som tilbringer dagene sine med sprittusj og dopapir mens vi andre sitter på lesesalen? Har han en agenda eller et budskap? (Jeg skriver han siden min erfaring i hovedsak begrenser seg til herretoaletter. Har blitt fortalt at det finnes mennesker med sprittusj hos det motsatte kjønn også.)
Min konklusjon er at det finnes mange slike folk. Riktignok med varierende budskap og talent. Eksempler på dette kan være pedo-poeten på Sofus Bugge, eller den lykkelige svensken med blomstertegningene sine. Mens førstnevnte i all hovedsak spinner rundt temaer som avføring og incest, tegner sistnevnte uskyldige tegninger med naive svenske tekster. Andre finner det for godt å forsøke seg på store politiske budskap. En luring på SV har skriblet ned en hel smørbrødliste over ting som burde forbys her i verden. Krig og fred og sånt. Skikkelig sterke saker. En sjelden gang i blant kommer man over en godbit også. Noe som kan gjøre doturen til et lite lyspunkt i en ellers grå hverdag. Som den lille advarselen nederst på døra om å «se opp for små limbodansere», eller den absurde debatten om hvorvidt pølser kan spises på tallerken.
Det er ingen tvil om at det går langt mellom høydepunktene, og at en brorpart av skribleriene er reint søppel. Jeg vil likevel oppfordre alle dasspoeter til å fortsette sin virksomhet, og føler du deg kallet er det bare plukke opp sprittusjen. Dere kan regne meg som en trofast leser.
Det er også på sin plass å rette en stor takk til Blinderns vasketeam. Tusen takk for at dere har nedprioritert vasking og maling av veggene på Blinderns toaletter. You make my day! Og lenge leve dasspoeten.
