Slaff i leffa
Hurra, mine første nesehår. Endelig kryper de frem som et varsku om det som komme skal. Derfor nekter jeg å kjøpe nesehårklipper. For; nesehår må være mannens eneste alderdomsbøyg. Alt annet ved den stolte mann vokser seg vakrere med årene.
De robuste ansiktstrekkene markeres, nese og ører gror ut i sin fulle prakt. Pannen kommer til sin rett etter gode år med oppadkrypende hårfeste. Og skulle noen savne hårene, ja, så finner du dem igjen vakkert porsjonert på nedre ryggsøyle og i bonustilfeller på bakre del av skulderbladene. Mannerøsten ruster til skittensexye høyder og sjarmerende diksjon trer frem når du blir slaff i leffa.
Og sist, men egentlig først, den seksuelle utholdenheten blir seigere ettersom både lysten og potensen minker. Ingen prematur sprut her, nei.
Hva med makene? Grøss. Hengepupper, fjonbarter, appelsinhud, jentemiddager som forvandles fra det søte, hemmelige til rødvinsmassakre. Midtlivskriser, nytteløs skrubb og peeling, samlivsbrudd der hun alltid er den stakkarslige part. Og en seksuell appetitt en mann aldri, aldri kan mette, uansett hvor mye han skrubber. Jeg kan ikke nevne slaff i leffa, det blir for drøyt.
En gammel mann nyter sin whisky og Hemingway mens kona trimmer kulturmusklene i nå-leser-vi-den-siste-til-Fløgstad-og-gnir-oss-på-vår-kulturelle-klitoris-med-venninnene-bokringen. Jeg spyr, ikke av whiskyen.
Mannen er ikke mann før han passerer 50. Kvinnen er ikke kvinne etter at hun har passert 40.
Menn taper på alle punkter.
Jeg gir deg Sean Connery, Michael Douglas, Lasse Kolstad; om du vil Clint Eastwood.
Du gir meg Brigitte Bardot, Dronning Sonja, ja til og med Isabella Rosselini (akk, hvor ble du av, lille rose?). Hvorfor kan vi ikke innrømme at det var en gave fra oven at Marilyn Monroe vandret heden mens hun ennå var vår Marilyn?
Takk gode gud for min tidlige statistiske avskjed.
En liten fugl hvisker meg i øret. Det indre, lille fugl? Ja vel, det indre. Jo da, du har et poeng. Den er der jo alltids, vaginaen.
