Treningshysteri

Publisert

«E DOKKE KLARE FOR ET NYTT SEMESTER, FOLKENS!». Fy faen, som jeg hata henne. Ho hadde den svarte treningsbuksa langt opp i rumpa og en trang, kort t-skjorte med reklame for en eller annen treningsdrikk. De stive brystvortene hennes syntes av og til, men det var bare når ho skreik på irriterende stavangerdialekt.

Det var en klam stemning. En desperat stemning. Mens «Call on me» runget ut av høytalerne, lagde treningsinstruktøren bilder for oss som skulle gjøre stemningen enda mer desperat. «KJØDKAGER, PINNAKJØD OG RIBBA OG PØLSA! KOM IGJEN, JOBBA BORT FETTET FRÅ JULÅ NÅ, FOLKENS!» Og der spratt de fram igjen som to lyspærer. Brystvortene. Akkurat sånne som man har på juletreet.

De unge studinene spratt rundt med deres sprettrumper. De hadde en framtoning som liksom skulle få oss andre til å tenke: «Wow, de har vært her en del, azza». Mens de resterende som hadde slutta å menstruere, begynte nå å pumpe og ta i enda hardere. Det gikk så det grein. Dama ved siden av meg mista av og til det rosa treningsbåndet ho hadde rundt hodet. Og «Stopp volden» t-skjorta hennes fikk bemerkelsesverdige store løkringer. Det dampa på vinduene og svetten pipla som småregn. Nå skulle Kari Jaquesson, Grethe Roede og Fedon Lindberg ha sett oss. Akkurat som i en gudstjeneste sto disse tre ved alteret, mens vi tilba dem. Vi forgudet dem. Nå skulle julefettet bort.

Treningsinstruktøren var nærmest en overgriper og holdt meg som gissel. Jeg ble kvalm. Jeg ble kvalt. Et anti stockholmsyndrom, om man kan kalle det det. Jeg bare sikla og lengta etter mor Åses moccakake og tante Reiduns innmari gode kålrotstappe som tilbehør til pinnekjøttet hennes. Og for ikke å snakke om min far, Ola sin digge lutefisk og rakfisk. All maten jeg hadde spist i jula hadde uansett lagt seg fint på formene mine. En klar overlevelsestanke det.

Så avslutta Stavangerberta treningsøkta med å dele oss opp i to grupper for å «kjæmpa mot kvarandre». Vi var som William Wallace på slaget ved Stirling. Og engelskmennene var fettet vi skulle kjempe mot. De skreik og de hylte.

De fittene må brenne. Slapp av og nyt livet for faen.

Powered by Labrador CMS