Livsvitenskapsbygget
Studenter og ansatte kritiske til nytt bygg:
– Det trenger ikke være så råflott
Åtte år etter oppstarten av byggeprosjektet, legges nå de siste byggeklossene på Livsvitenskapsbygget. Studenter og ansatte har blandede følelser rundt flyttinga.
I starten av mars overtok Universitetet i Oslo (UiO) første ferdige del av landets største universitetsbygg, det nye Livsvitenskapsbygget ved Blindern campus. Fram mot sommeren skal kontorer, laboratorier, auditorier og møterom fylles med utstyr, ansatte og studenter.
Universitas har som første «utenifra», fått se hvordan det nye bygget har blitt på innsiden av den svarte fasaden.
Et ønske om å skape noe nytt
– Livsvitenskapsbygget kom ut fra et behov for å fornye mye av den aktiviteten som er i utdaterte bygg på Nedre Blindern, som Kjemibygningen og Farmasibygningen. Det er også et ønske om å skape noe nytt som åpner for mer tverrfaglighet og mer samarbeid, sier Gunnar Dick.
Dick leder UiOs mottaksprosjekt for Livsvitenskapsbygget. Han viser oss rundt i den nylig overtatte delen av bygget.
– Her har vi mange ulike fagdisipliner som kommer inn og skal jobbe sammen. Målet er at man får jobbe tettere på hverandre enn en del andre steder på Blindern, hvor man har ett bygg til ett fag.
Livsvitenskapsbyggets 97.500 kvadratmeter skal huse blant annet Kjemisk institutt, Farmasøytisk institutt, Institutt for biovitenskap og flere medisinske miljøer fra Oslo universitetssykehus (OUS).
Kostnadsrammen til byggeprosjektet er nå på 13.6 milliarder kroner, og Dick forteller at det kommer til å koste UiO rundt 500 millioner kroner i året å leie sin del av bygget fra Statsbygg. I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt at staten vil dekke mye av leien til Universitetet.
Da prosjektet først ble vedtatt av Stortinget i 2018, lå budsjettet på inntil 6.145 milliarder kroner. Det vil si at budsjettet har blitt over dobbelt så stort som først antatt. En stor del av grunnen er at OUS i 2021 ble med i prosjektet, da økte de forventede kostnadene med nesten fem milliarder kroner.
Frykter mangel på studentområder
UiO overtar resten av sin del av bygget i juni. Da skal også rundt 1250 bachelorstudenter og 400 masterstudenter flytte inn. Theodor Sandvik (22) tar en bachelorgrad i fornybar energi og er blant dem som skal flytte.
– Først tenkte jeg det kom til å bli fint, men etter å ha hørt litt mer om hvordan det kommer til å bli, har jeg litt blandede følelser, sier han.
Sandvik forteller at de har fått lite informasjon om det nye bygget, men at han har hørt at det ikke kommer til å være så mange studentområder.
– Det er ganske viktig for meg med gode studentområder, og det er det en del av hvor jeg er nå. Så det høres litt kjipt ut å flytte, sier han som til nå har holdt til i Kjemibyggningen på Bilindern
Prosjektleder Dick viser til at det i det nye bygget er store fellesarealer og et bibliotek med sitteplasser som studenter kan benytte seg av. I tillegg kommer Livsvitenskapsbygget til å by på en egen studentpub.
– Vi har 200 masterplasser som er vanlige kontorplasser. Det er riktignok bare én lukka lesesal, som ikke er så mye, men det er mange grupperom og samarbeidsarealer.
– Bruker masse penger på å sette trær inne
– Det er jo asbest i bygget vårt, så det blir fint å ikke ha det, sier student Sandvik.
Han ser i utgangspunktet fram til å flytte inn i et nytt og mer moderne bygg med bedre forelesningssaler enn de han er i nå, men han er redd for at det blir trangere på de nye labbene. Han har hørt at laboratoriene i nybygget blir mindre enn de studentene bruker nå i Kjemibygningen på Blindern.
Det er jo asbest i bygget vårt, så det blir fint å ikke ha det
– Prioriterer de studentene, eller prioriterer de bare et moderne bygg når de bruker masse penger på kunst og å sette trær inne, istedenfor større forskningslabber, lurer Sandvik på.
Einar Uggerud, professor emeritus ved Kjemisk institutt, har vært med i planleggingsfasen av det nye bygget fra start. Han bekrefter at det kommer til å være mindre armslag i de nye laboratoriene.
– Det som er et vesentlig poeng her, er at vi har oppnådd det vi ønsker når det gjelder å få tidsriktige laboratorier. Det blir veldig bra. Det er brukt veldig mye tid på å planlegge for å få de skreddersydd til våre behov.
Uggerud skjønner likevel bekymringen til studenten.
– Det å være kreativ i forskning krever ofte å ha litt ekstra plass å gå på. Så jeg tror det blir en overgang for en del, men andre vil også få bedre plass.
Han tror studentene kommer til å merke mye bra med de nye, moderne laboratoriene, og at de kommer til å bli fornøyde etter hvert.
Uggerud forteller at det er blitt lagt mye tid i å planlegge overgangen. Likevel kan det nok bli litt «armer og bein» det første halvåret med å få alt utstyr på plass og å få ting til å virke.
– Det vil nok ikke gå helt knirkefritt, så da må studentene være robuste og takle at det kan være noen tilbakeslag her og der.
Savner enekontor
Professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi på UiO, Kristian Gundersen, er ikke imponert over det nye universitetsbygget.
– Jeg synes ikke det har vært en rasjonell styring av dette prosjektet, verken faglig eller økonomisk, sier han.
Gundersen skal også inn i det nye bygget etter sommeren. I Livsvitenskapsbygget er det planlagt åpne kontorlandskap for mange av de ansatte, eller det Gundersen kaller «kontorhaller».
– Kontorhaller er helt uegnet for vår virksomhet. Det fremmer verken dyp tenkning eller at man får jobbe i fred.
Professor Uggerud deler bekymringen. Han skal flytte fra det han antar er blant de største kontorene på Blindern, og tviler på at han som professor emeritus vil få et eget kontor. Han er bekymret for hva mangelen på kontor med dører som kan lukkes, vil ha å si for veiledning av studenter.
– Døden i en akademisk virksomhet
Både Gundersen og Uggerud er bekymret for at den åpne kontorløsningen fører til at flere kommer til å sitte på hjemmekontor.
– Det er jo døden i en akademisk virksomhet, man kan ikke ha aktive forskere og forelesere som sitter hjemme. Det gjelder selvfølgelig også for studentene, sier Uggerud.
Gunnar Dick forteller at enkeltkontor prioriteres til ansatte som driver vitenskapelig veiledning og har forskning- og personalledelse, eller har behov for tilrettelegging.
Ifølge prosjektlederen har de brukt lang tid på å utvikle kontorkonseptet, som skal tilrettelegge for samarbeid og moderne måter å jobbe på, hvor man har cellekontorer og et større innslag av kontorlandskap.
Han viser til at det også handler om byggets utforming, fordi det i dag er et krav om dagslys.
– Hvis vi skulle hatt veldig mange enkeltkontorer, hadde det blitt vanskelig å imøtekomme.
– Trenger ikke være så råflott
Professor Gundersen er i hovedsak opptatt av kontorhallene, men han er også kritisk til resten av prosessen med det nye bygget. Han viser til at det har blitt et veldig dyrt bygg, og er redd for at det kommer til å bli dyrt å drifte.
Det er gjort veldig mye god forskning i dårlige bygninger, så det trenger ikke å være så råflott
– Det er gjort veldig mye god forskning i dårlige bygninger, så det trenger ikke å være så råflott, understreker professoren.
Etter planen skal bygget være ferdig til at de siste kan flytte inn før jul i år.
