Teknologi
Amerikansk tek-monopol bekymrer
Amazon, Google og Microsoft selger digitale tjenester som universitetene er helt avhengige av. Dette skaper bekymring hos akademikere og myndighetene.
– Jeg er mest bekymret for overvåkning. Hvem gjør og ser hva i skytjenestene?
Det sier Maja van der Velden, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er kritisk til hvordan universitetet forholder seg til store teknologiselskaper, og har i flere år boikottet blant annet Microsoft av etiske hensyn.
– Problemet er valgene IT-seksjonen og universitetet gjør. De tenker ikke nok på konsekvenser, særlig når det gjelder pengebruk og etikk. Et eksempel er KI-modellen som GPT UiO. Den ble innført uten tanke på eksamensformer eller retningslinjer for bruk, og har gjort universitetet mer avhengig av store teknologiselskaper.
Van der Velden forteller at universitetet byttet fra allment tilgjengelige systemer til Microsoft for å ha e-post og kalender i samme system.
– Kravet om å bytte system kom fra administrasjonen. Et internt opprop mente at universitetet ikke burde være avhengig av en privat bedrift, men likevel ble Microsoft valgt.
Digitale verktøy brukes i krig
Van der Veldens bekymring er at stater og teknologiselskaper er tett knyttet sammen, noe hun kaller det digital-militære komplekset.
– Det er mulig at norske data brukes av det amerikanske forsvarsdepartementet via Microsoft og andre amerikanske plattformer. Avstanden mellom sivil og militær bruk av skytjenester er forsvinnende liten.
Professoren viser blant annet til Israels bruk av digitale verktøy i krigføring, som hun har vært med å dokumentere i rapporten Grusomhetens Aksjer fra Lysverket, en plattform som jobber med folkeopplysning.
– Kommersiell digital teknologi brukes til å begå folkemord i Palestina. Digitale verktøy brukes for å identifisere og drepe palestinere. Når Israel trenger ekstra datakraft til overvåkning, leier de kommersielle skytjenester som Microsoft, forteller Van der Velden.
Vanskelig å bryte
Teknologiselskapenes skytjenester og andre produkter er tett integrert, som gjør det vanskelig å bytte til andre systemer. Dette gjør at selskapene får makt over kundene, mener professoren.
– Stater som USA kan legge press på universiteter og kreve at de kutter ut personer fra sine IT-systemer. Hvis de ikke går med på at deres folk blir sanksjonert, kan hele universitetet bli rammet. Da kan for eksempel staten true med å få teknologiselskap til å kutte alle IT-tjenester. Dette har allerede skjedd ved den internasjonale kriminaldomstolen.
Van der Velden peker på europeiske tjenester som LibreOffice eller NextCloud som alternativer til Microsofts tjenester. Målet med alternative tjenester er å ikke være like avhengig av et fåtall amerikanske leverandører.
Man kan ikke ignorere de sosiale konsekvensene teknologi har for mennesker
– Norge har i stor grad overlatt ansvaret til USA. Spørsmålet er hvor mye UiO er villige til å investere i alternativer. Man kan ikke ignorere de sosiale konsekvensene teknologi har for mennesker. Store teknologiselskaper prioriterer profitt over menneskelig velferd og nytte, sier van der Velden.
Frykter USA
Truls de Lange (29) tar mastergrad i store språkmodeller og studerer språkvitenskap. Han er opptatt av politikken rundt skytjenester og er bekymret for dagens situasjon.
– USA kan bruke teknologiselskapene sine til å legge press på Norge og Europa.
Han mener kunnskapen om og det politiske fokuset på skytjenester er for svakt.
– Det er en enorm sektor, men arbeidet er konsentrert i et fåtall store selskaper. Det gjør det vanskelig å få innsikt uten å følge nøye med.
I motsetning til van der Velden, uroer de Lange seg ikke særlig for at enkeltpersoner skal bli sanksjonert. Han er mest redd for den politiske utviklingen i USA.
– Skytjenester og andre datatjenester er lite sårbare for angrep. Problemet er hva som skjer hvis selskapene ikke behandler informasjonen som er lagret på en redelig måte. Jeg er bekymret for kontraktsbrudd og datatyveri.
USA kan bruke sine teknologiselskaper til å legge press på Norge og Europa
Han peker på økende avstand mellom USA og Europa etter handelskrig og uenigheter knyttet til Grønland, og har blitt usikker på hvor mye man kan stole på USA som alliert.
– Det som bekymrer meg, er at amerikanske myndigheter kan presse selskaper til å gjøre det staten vil, ellers risikerer de å bli stemplet som sikkerhetstrusler, mener de Lange.
Mindre avhengig enn andre
Gard Thomassen, IT-direktør ved UiO, forklarer at universitetet lagrer sine data internt.
– Bare én sekstifiredel av UiOs data er lagret i Microsofts skytjenester. Det er lite sammenlignet med andre universiteter, og gjør oss mindre sårbare for uforutsette kostnader eller tekniske problemer med utenlandske skytjenester, sier han.
Samtidig peker han på at Norge bruker store summer på skytjenester. Det er estimert til rundt 26 milliarder kroner i året, og Microsoft står for omtrent 70 prosent av markedet.
– Microsoft tilbyr en viss mengde gratis lagring, men det er vanskelig å flytte data ut av deres systemer. Går man over kvoten blir det mye dyrere enn å drifte egne lagringssystemer.
Thomassen tror universitetene er mest utsatt for prishopp og geopolitiske kriser, snarere enn sanksjoner mot ansatte. Han mener at universitetene og staten kan gjøre mye selv.
– Det er interesse for å ta i bruk våre løsninger på andre universiteter, mange gjør det allerede. I dag er et av vårt mest spennende tiltak samarbeidet med Universitetet i Bergen.
Advarer mot sky-avhengighet
Geir Arild Engh-Hellesvik, avdelingsdirektør for digital og fysisk sikkerhet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) deler bekymringen om at norske virksomheter er avhengige av noen få systemer. Han viser til NSMs årlige risikovurdering (Risiko 2026) om digital sikkerhet i Norge.
– Rådene våre gjelder universiteter og høyskoler på lik linje med andre virksomheter i Norge, sier han.
I årets risikovurdering advarer NSM om «omfattende bruk av et fåtall utenlandske skytjenester», som øker risikoen for at svikt i enkelte systemer får store konsekvenser.
– Staten overlater valg av IT-leverandør til virksomhetene selv. I Risiko 2026 anbefaler vi virksomheter å planlegge for å kunne bytte leverandør effektivt og å vurdere om det er behov for å spre tjenester hos flere leverandører.
Ifølge Engh-Hellesvik er universitetssektoren av interesse for fremmede stater. Samtidig mener han at enkeltansatte neppe er spesielt utsatt for sanksjoner, i likhet med IT-direktør Thomassen.
– Det er vanskelig å se for seg at ansatte i universitets- og høyskolesektoren blir utsatt for individuelle sanksjoner fra utenlandske aktører.
Avviser kritikken
Cornelia Bjørke, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, avviser bekymringene på e-post til Universitas. Bjørke skriver at de tar digital suverenitet og akademisk frihet på alvor.
«Kundene eier sine egne data, og Microsoft overvåker ikke innhold, sanksjonerer ikke enkeltpersoner for ytringer og gir ikke myndigheter fri eller automatisk tilgang til data.»
Hun skriver videre at data lagres og behandles i tråd med europeisk lovgivning.
«Vi har juridisk forpliktet oss til å sikre kontinuitet i våre tjenester, også i møte med geopolitisk press.»
Når det gjelder kritikken fra Van der Velden om hvordan selskapet blir brukt i Israels krigføring mot palestinere, viser Bjørke til en uttalelse fra visestyreleder i Microsoft Brad Smith fra september i fjor.
I uttalelsen skriver han at selskapet har avsluttet og deaktivert flere tjenester til Israels forsvarsdepartement. Videre understreker han at Microsoft ikke leverer teknologi som muliggjør masseovervåkning av sivile.
