Går hardt ut mot tilrettelegging på universitetet

Sidsel Størmer (27) går første semester på jussen ved Universitetet i Oslo (UiO), er blind og benytter seg av førerhund når hun tar seg rundt på campus. Fra før av har hun en grad i filosofi fra Cambridge University, og mener at UiO har noe å lære av det britiske universitetet.

Døra i fjeset 

Domus juridica, jusstudentenes andre hjem, sto ferdig i 2020. Ifølge UiO oppfyller bygningen krav til universell utforming, men den ferske jusstudenten har merket seg flere ting som neppe høres forskriftsmessig ut.

Blindeskriften på gelenderet i trappen som forteller hvilken etasje du befinner deg i står opp ned. Bokskapenes kodelås har så små tall at også seende kan ha problemer med å tyde dem.

Hun nevner videre at doene er skiltet med blindeskrift, men at blindeskriften står på dodøra. Skal du forsikre deg om at du er på vei inn i riktig rom for å gjøre ditt fornødne, risikerer du å få døra midt i fjeset av en medstudent.

Men det er ikke her skoen trykker, mener Størmer.

Forutsigbarhet er alfa og omega

Som blind student er det viktig med forutsigbarhet i hverdagen og at ting er på samme sted – som fast lesesalplass og skapplass. Da passer det dårlig at det må søkes om tilrettelegging hvert semester, selv om man har varig funksjonsnedsettelse.

– Du må søke på nytt om de samme tingene. Det kan være problematisk fordi det er veldig viktig at ting er på samme sted når man ikke ser. Forutsigbarhet er alfa og omega, vil jeg si.

– I mitt tilfelle vil jeg jo ikke på magisk vis begynne å se etter et halvt år. 

Å studere med synshemming gjør at du har mer å tenke på enn andre studenter, forteller Størmer.

– Du må alltid være veldig i forkant. Du må snakke med foreleserne og seminarlederne dine og gjerne minne dem på at de skal lese ting høyt. Det er vanskelig når foreleseren din peker på en tavle og sier «Som dere ser her…».

Jusstudenten presiserer at universitetet gjør mye bra til nytte for synshemmede, ved å blant annet tilby mentorordning, ta opp forelesninger og legge ut pensumlister tidlig. 

Det er likevel flere ting hun mener gjør det vanskeligere enn nødvendig å få tilrettelegging ved UiO.

Blybelte for funksjonshemmede

Ifølge Størmer pålegges det studentene mye ekstra arbeid for å få tilrettelegging. Systemet er byråkratisk og det oppleves som at det er studentene selv som må ta initiativ, følge opp og sørge for at riktige søknader sendes inn. Universitetet tar ikke aktiv kontakt eller ansvar, selv i tilfeller med tidlig opptak til studie, mener hun. 

– Jeg tenker det legger et blybelte på funksjonshemmede studenter, som allerede har mye tillegg i hverdagen sin. 

Hun opplever at manglende tilrettelegging blir studentens eget problem dersom de ikke navigerer systemet riktig.

– Det er en ansvarsfraskrivelse fra universitetet. De gjør det ikke enklere for oss å få tilgang på utdanning på lik linje med andre.

– Unngår å gi «fordeler»

Universitetet har et for sterkt fokus på regler fremfor behov, mener jusstudenten.

– Jeg opplevde at jeg delvis ble møtt med «Dette er det du har rett på», og ikke «Dette er det vi kan gjøre for å gjøre hverdagen din enklest mulig her».

Ifølge Størmer gjenspeiler dette en systemfeil, der målet blir å unngå å gi «fordeler», heller enn å sikre reell lik tilgang til utdanning.

Hun presiserer at de som har hjulpet henne på fakultetet har vært flinke, men at systemet har forbedringspotensial. 

– Det som hadde vært fint, hadde vært hvis man kunne ha én person som man

kunne forholde seg til gjennom hele studiet og de bare fikset alt med tilrettelegging. At man slipper å forholde seg til tre forskjellige personer som skal gjøre forskjellig tilrettelegging.

Noe å lære av britene?

Jusstudenten savner også at universitetet sentraliserer kompetansen og systematiserer de opparbeidede erfaringene om tilrettelegging av studenter med funksjonsnedsettelser.

– Du må legge hele løypa på nytt, selv om du ikke er den første.

I stedet for en egen enhet med spesialiserte rådgivere, ligger ansvaret for tilrettelegging hos studiekonsulenter på hvert fakultet. Størmer mener dette gjør oppfølgingen svakere, særlig fordi det er få studenter med funksjonsnedsettelser på hvert studie.

Størmer viser til ordningen de har på Cambridge University.

– Der jeg studerte tidligere, hadde de Disability Research Centre, med rådgivere som utelukkende jobbet med funksjonshemmede. Det var deres jobb, mens her er det jo studiekonsulentene som gjør den jobben.

«Skal kunne oppnå det læringsutbyttet som kreves»

I 2025 mottok UiO mer enn 3000 søknader om tilrettelagt eksamen og om lag 850 søknader om tilrettelegging i studiehverdagen. Studiedirektør ved Audun Digerud bekrefter at studenter med tidlig opptak selv må ta kontakt for å få tilrettelegging, og at ansvaret for oppfølging ligger hos de enkelte fakultetene.

Ifølge Digerud kan studenter med dokumentert varig funksjonsnedsettelse få tilrettelegging for hele studieløpet. Dette vurderes individuelt i hvert tilfelle basert på behov og dokumentasjon. 

På spørsmål om for mye fokus på at studenter med funksjonsnedsettelser ikke skal få noen «fordeler» kan medføre at disse studentene får dårlig oppfølging, svarer studiedirektøren følgende:

«Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene, men oppveie for de ulemper studenten har. Studentene skal kunne oppnå det læringsutbyttet som kreves for studiet.»