Æret med sopp

Noen drømmer om å bli forfatter. Andre om å sette uslettelige spor gjennom sitt politikerverv. For en mykolog er det å få en eller flere soppslekter kalt opp etter seg en stor ære etter lang og tro tjeneste i soppens rike.

Som den eneste ved Universitetet i Oslo har professor i mykologi Leif Ryvarden to slekter med sopp som bærer hans navn, Leifia og

Ryvardenia. For å æres med en egen slekt må forskeren ha lang fartstid. Og det er ikke så enkelt at man selv kan kalle opp en slekt etter seg. En uskreven regel sier at det må noen andre gjøre.

– Kolleger i Argentina og Canada kalte opp de to slektene etter meg, forklarer Ryvarden.

– Hvordan føles det å ha to egne soppslekter?

– Det er smigrende. Det viser at man blir satt pris på, sier den ærede mykologiprofessor.

Uten sopp

Doktorgradsstudent i botanikk Irene Lindblad fant ti nye sopparter da hun var i Costa Rica sammen med Ryvarden. Men ikke en eneste av artene ble oppkalt etter henne. Til det har ikke Lindblad forsket lenge nok.

– Blir alle arter kalt opp etter kjente forskere?

– Nei. Artsnavnet skal som regel si noe beskrivende om den nye organismen. Derfor heter fjellplanter ofte alpina som betyr fjell, og hvite planter nivea som betyr snøhvit, forklarer Lindblad.

Skammelig

Men ikke alle biologer er like heldige. Botanikkens velkjente øversteprest, Carl von Linné, var ikke bedre enn at han ofret en obsternasig og vrien students navn til en stygg nesleslekt.

Mange av Linnés studenter forsket nemlig i Afrika, der flere døde av malaria. Som takk for arbeidet fikk enkelte en slekt oppkalt etter seg. En av disse var unge Forsskål, av mange sett på som en lite sympatisk fyr. Linné ga navnet hans til en stygg, stikkende og sviende nesleslekt – og det tok ikke lang tid før studentens familie anklaget Linné for å ha vanæret slektens gode navn og rykte.

Linné slapp unna anklagene, så neslefamilien heter ennå Forsskålia. Sitt eget navn sørget Linné for at ble gitt til en slekt kaprifoler.

Dårlig norgesreklame

Biologiske navn kan også kaste skam over en hel nasjon. Og er navnet først satt, skal det mye til for å forandre det.

– Bare i helt spesielle tilfeller kan navnet endres. Uten strenge regler på dette området ville det blitt et fullstendig kaos, sier Lindblad.

Hun mener den brune rotta,

Rattus norvegicus, kanskje må være tidenes dårligste norgesreklame.

– Å forbinde Norge med et dyr som blir sett på som en pest og en plage er ikke bra, sier Lindblad.

– Hvor lenge må du selv forske for å få en slekt kalt opp etter deg?

– Kanskje i 20 år til.