
Alle vil forske
Til tross for at det kun finnes arbeidsplasser til ti prosent, vil hele 62 prosent av realfagsstudentene ved UiO jobbe med forskning etter endte studier. Det er mer enn dobbelt så mange som i resten av landet.
– UiO kunne vært flinkere til å konfrontere studenter med reelle tall. Ved Mat.nat. blir under ti prosent av høyeregradsstudentene faktisk forskere, sier studieleder ved Mat.nat., Terje Harberg.
Han påpeker at det er vanskelig å veilede studenter om hvordan de skal sørge for at kompetansen deres er etterspurt fem år frem i tid, men presiserer at forskning generelt alltid har hatt godt rekrutteringsgrunnlag.
– Det er relevant å vurdere hvorvidt studiene skal legges opp slik at studentene kan velge om de vil spesialisere seg mot forskning eller mot næringsliv, sier han.
Vidar Grøtta, leder for Karrieresenteret, er enig.
– UiO bør bruke kvalitetsreformen til å gi mer rom for refleksjon rundt hva utdannelsen kan brukes til.
Undersøkelsen utført av det svenske konsulentbyrået Universum viser også at studenter ved UiO har mer lyst til å jobbe ved forskningsinstitusjonen Sintef enn studenter ved NTNU, til tross for at både Sintef og NTNU holder til i Trondheim.
– Det kan tenkes at NTNU har en mer næringslivsfokusert utdannelse. Ved UiO har det lenge vært tradisjon for å vektlegge fagets egenverdi. Det er greit under studiene, men man må jo også være klar over at studiene ikke varer evig, sier Grøtta.
Mindre opptatt av penger
Ole Johan Eide og Marte Tveter studerer henholdsvis fysikk og kjemi.
– Jeg har ikke så mye kjennskap til bedrifter i det private næringslivet. Jeg vil vel helst jobbe med forskning og presentasjon, sier Tveter.
Hun forteller at de i løpet av studietiden har fått god kjennskap til forskning, og at det er der hun har fått inntrykk av at jobbene er. Eide vil gjerne jobbe med noe praktisk og anvendt.
– Det som er viktig for meg er at det er et godt arbeidsmiljø, og at en får praktiske oppgaver. Og lønna regner jeg med er grei, trenger ikke tjene millioner.
De er begge enige om at en får dårlig info om andre jobber enn forskning ved Universitetet.
– Jeg håper at det skjer noe med det med kvalitetsreformen, og at det også blir mer praktisk arbeid.
De to studentenes ønsker stemmer godt overens med undersøkelsen. På spørsmål om hva som er viktig å oppnå innen tre år etter endte studier, svarer 28 prosent av UiO-realistene at de vil bygge et solid økonomisk grunnlag, i motsetning til 41 prosent fra de andre institusjonene.
– Studenter ved UiO er veldig opptatt av at jobbene de får etter studiene kan tilby interessante arbeidsoppgaver og er samfunnsnyttige. Det er gledelig. I tillegg skulle vi ønske at akademikere blir flinkere til å fremme lønnskrav, sier Grøtta.