Buldrende glede

Øverst i nordøstre hjørne av Idrettsbygningen en sen mandag i august. Opp trappene fra guttegarderobene og til høyre har Blinderns råeste rom nettopp åpnet. Skarpt rødt og lilla lys fra store lyskastere fanger inn en universitetsansatt som klamrer seg til en grå vegg. Et raskt blikk ned mot avisens utsendte samtidig med at fingertuppene gnis inn med kalk.

– Åh, er dere fra Universitas? Skriv «Knall, sier Eirik Valen».

Gjallende popmusikk overdøver nærmest ordene. Gymsalens jevne klatreflate med ensformig capoeiramusikk er historie. Valens ben strekker seg prøvende mot en rektangulær fastmontert klosse. Et overheng er forsert, og spørsmålet er hvilke videre tak som vil føre ham til toppen av veggen. Eirik Valen buldrer.

– Buldring er klatring i «kortversjon», man går sekvenser og løser tekniske problemer som kan være fra ett til flere flytt, forklarer leder av OSIs klatregruppe Martin Thornquist.

En halvmeter tykk madrass tar av for eventuelle fall.

– Siden man ikke klatrer så veldig høyt opp, foregår buldring uten tau, sier han.

Puddinger best teknisk

– Hva er dette? Sju minus? Tror dere jeg spjærer buksa på den?

Klatrerne står sammen og kikker på den grå flaten. Buldring kan bedrives alene, men ofte trener flere sammen. Nede på tjukkasen diskuteres løsninger på tekniske problem, før man beveger seg opp i den fire meter høye veggen. Nybegynnere bruker med glede alle knottene de ser, mens en øvet klatrer gjerne velger å definere bort tak.

– Vi skal nummere takene og legge ut forslag til turer på Internett, forteller Thornquist.

Tyrili Klatresenter har utformet buldrerommet som en hule, med både lite helling og områder som er brattere, og det er utfordrende for så vel nybegynnere som erfarne klatrere.

– Denne veggen var etterlengtet. Et nytt rom fullt av ukjente problemer og fritt for gammel svette og kalk, konstaterer statsvitenskapsstudent Magne Bru.

Entusiasmen er smittende. På kort tid har en jublende fotograf lekt seg oppover veggen. Først da turen hun har valgt krever at man henger opp ned lar hun seg falle ned på madrassen.

– Fantastisk gøy, istemmer nybegynneren, og bekrefter at smidighet og vilje kan utveie puslete armer.

Trangen til å klatre har de fleste fra barnsben av, mens ren styrke hjelper deg lite i klatreveggen.

– Jenter må tenke teknikk tidligere, og kompenserer slik for mindre styrke i overkroppen. Gutter er ofte sterkere i armene, og mange glemmer derfor å bruke beina, forteller Bru.

Rå fingerstyrke

Studenter som sluntrer unna trening, under påvente av at festivalteltet skal pakke sammen, mangler nå en unnskyldning.

– Jeg pleier å stikke oppom og ta et par tak før jeg går på jobb. Utrolig bra treningsøkt på kort tid, fastslår Valen, som arbeider i USIT (Universitets senter for informasjonsteknologi).

Som de andre klatrerne i buldrerommet var han gjennomsvett etter tre minutter.

– Når man buldrer trener man balanse, smidighet og aktiviserer de store muskelgruppene.

Eirik tar en pause og studerer hendene sine. Det nærmeste innendørs buldring kommer skader er et par rifter etter noen ru tak.

– Og man utvikler en rå fingerstyrke, sier Valen med et flir.

– Fingerstyrke?

– Ja, etter trening taster jeg glimrende hardt på tastaturet.