Dorull-diplomaten

– Jeg studerte samtidig som Harald Tybring-Gjedde. Da jeg fortalte ham at jeg trengte en jobb ved siden av studiene, ble jeg straks ansatt som dorullselger, sier Thorvald Stoltenberg.

Til å være en mann som har vært utenriksminister, ambassadør, høykommissær og fredsmekler virker Røde Kors-presidenten overraskende stolt over sin fortid i papirbransjen.

– Jeg gjorde det virkelig godt som selger av dopapir. Etter hvert fikk jeg et tillitsforhold til kundene mine. Hotellene og pensjonatene jeg solgte til, ga meg muligheten til å se an behovet deres og fylle på det jeg mente de trengte. Du vet, behovet for dopapir blir ikke borte, sier Stoltenberg.

– Hvor mye kunne du selge på en uke?

– Å nei, det husker jeg ikke, men vi snakker om tusenvis. Jeg aldri hatt mer lommepenger enn da jeg solgte doruller. Bakdelen var at jeg fikk en ganske dårlig eksamen.

– Hva slags karakter fikk du?

– Jeg har inntrykk av at det er mange jurister som husker det, men jeg har fortrengt det. Jeg husker at jeg var innom professor Kasberg og spurte om jeg skulle ta opp eksamen. Han sa at jeg kunne glemme å bli høyesterettsadvokat, men at generalsekretæren i FN hadde samme karakter som meg. Da slo jeg meg til ro med det, sier Stoltenberg.

– Vurderte du aldri å skrive jukselapp på en av dorullene dine?

– Jeg hadde ikke fått plass til det jeg ikke kunne på én dorull, men jeg reddet meg i land med sunn fornuft og Norges lover. Dessuten hadde jeg en imponerende vennegjeng. Kollokviegruppen min bestod blant annet av Lucy og Karsten Smith, avslutter han.