Et år for en uke

– Vi vil gjerne ha besøk av alle studentene i Oslo, sier Kristine Hollup.

Hollup, Kristian Haugen, Ida Sofie Karlsrud og Morten Fosås henger sammen 24 timer i døgnet, deler tak og matfat. Nei, de er ikke med i en ny sesong av Big Brother. De er heller ikke institusjonsunger. Men de bor på Blindern Studenterhjem, og sammen med resten av de rundt 200 beboerne forbereder de UKA på Blindern 2007. Hollup er PR-sjef. I øyeblikket vil det si å overvære revygjengen øve.

– Hvor lenge har dere forberedt UKA?

– Vent litt, den sketsjen der er morsom, den burde du få med deg, svarer Hollup.

På scenen, eller rettere sagt det som en gang skal bli en scene, øver skuespillerne på å være manisk-depressive.

Gule godsaker

– Vi tar det siste en gang til, sier instruktør Ole-Christian Øen, som denne gangen klapper i hendene for å time sketsjen enda bedre. Hollup er ikke særlig bekymret for at ting ikke skal gå som planlagt.

– Det verste som kan skje er at det ikke kommer noen, men det er svært lite realistisk, påstår hun.

Det er ingen tvil om at markedsføringen er godt i gang. Hollup er umulig å ikke legge merke til, i sin knallgule genser med UKA-logo.

– Vi skal gå med dem på Frederikke-plassen, og gulfargen er jo ganske gul, sier hun.

– Du, hvor mye var det jeg skulle betale for genseren? spør en jente, som allerede har kledd seg opp i gult.

– Gå og snakk med Ida Sofie, sier Hollup, som samtidig lover oss et besøk hos denne Ida senere. Der skal det visst ligge mer godsaker.

Arbeidspils

På scenen har skuespillerne gått fra å være manisk-depressive til å proppe i seg sjakkbrikker. Ned en trapp og inn en gang er Kristian Haugen og Morten Fosås i ferd med å nyte det de kaller en arbeidspils, mens de jobber med å få Ulka, en brun fiskebar, på finnene. Haugen forsikrer at han snart skal henge opp fiskegarnet som ligger sammenrullet i en tønne.

– Vi skal kjøpe noen blå pærer også, lover han. Pærene skal gi rommet et mer akvatisk preg.

– Men hvor lenge har dere holdt på med...?

– Det er ikke så utrolig hurra her nå, men det kommer til å bli bra med god stemning, litt sånn jam-aktig, skyter Fosås inn, som bare tenker på det som kommer til å skje.

Han forteller at etter Minor Majoritys konsert i den såkalte Discobaren, vil flere fra bandet komme ned og holde intimkonsert i Ulka.

– Hvordan får dere egentlig booket såpass store navn til å komme til et såpass lite arrangement?

– Det er jo en del triksing og miksing… Eller for å si det sånn, trommisen i Minor Majority har bodd her, og Lars Lillo- Stenberg var vel bare klar for å spille i grunn, sier Fosås.

Øl-klar

En annen som er klar, er Ida Sofie Karlsrud. Hun har åpnet rommet og selger gule gensere fra senga si.

– På en skala fra en til ti, gleder jeg meg femten til UKA, sier hun.

Som Hollups assistent holder hun på å utarbeide en oversikt over hva alle skal gjøre før UKA settes i gang. Dessuten er det hun som har ansvar for å selge alt av tøy.

– Den ble nok litt dyrere enn vi hadde trodd, men så kule gensere er jo ikke billige, sier Hollup

Verdt arbeidet

PR-sjefen er uansett sikker på folk har forståelse for at alt ikke går etter planen. Og at det er verdt arbeidet.

– Den første ølen på UKA kommer til å smake så utrolig godt, når vi har lagt ned så mye arbeid sammen, sier hun, i ferd med å gå til kveldsmaten.

– Vent litt, hvor mye er egentlig utrolig mye arbeid?

– Ett år. Jeg ble ansatt i mars 2006 av UKA-sjefen.

– Så det er på`n igjen i mars, da?

– Nei, det her er noe man orker bare én gang.