Babels tårn

Et fag som bare er mitt

Vera lærer tsjekkisk for å glede mor. Kristoffer skal ta opp hansken etter Herodot, og trenger sanskrit. Norskalbanske Ganimete leser bulgarsk for å forstå makedonerne. Mange studenter ved Universitetet har læreren helt for seg selv.

Publisert

I et seminarrom på Blindern, 2.300 kilometer nord for kamphandlingene i farens Makedonia, blir en ung kvinne hørt i bulgarske verb. Hun er den eneste som blir plaget av læreren på denne måten. Hun er nemlig alene på forkurset i bulgarsk.

– Jeg har aldri vært så godt forberedt til timene som på dette faget. Jeg kan ikke gjemme meg bak tretti studenter hvis jeg ikke har gjort leksene, smiler Ganimete Ramadani (22) fra Oslo.

Faren er fra Makedonia, moren er fra Kosovo, og begge er albanere. Ganimete behersker albansk, men vil gjerne bli i stand til å kommunisere med det slavisktalende flertallet i Makedonia. Bulgarsk ligner, og er det nærmeste hun kommer albansk ved Universitetet i Oslo.

Det mursteinsrøde Niels Treschows hus ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) er en eske med mye smått og rart i, og blir mer og mer spennende jo lenger opp i etasjene du kommer.

Inneklemt blant de sol- og strandkåte spanskstudentene i tredje etasje holder de få som leser portugisisk til. Det er bare én student i Oslo som tar hovedfag i verdensspråket.

Den som tar heisen videre, forbi fransk og italiensk i femte, tysk i sjette og engelsk i niende etasje, kan velge blant slaviske språk som tsjekkisk og bulgarsk. Disse holder til i tiende etasje, i skyggen av storesøster russisk.

I 11. etasje finnes ikke bare finsk og kinesisk, men også sanskrit. Her er også urdu, som på tross av at det er morsmålet til mer enn 15.000 osloborgere, bare har seks studenter til sammen på alle nivåer.

Balkanekspert

Ganimete Ramadani nøler ikke med å fortelle om sine planer. Hun har historie og statsvitenskap fra før, og skal ta hovedfag i sistnevnte.

– Med min bakgrunn er jeg sikker på at jeg kan bidra med et eller annet på Balkan. Kanskje jeg kan bli Balkanekspert...

– Hva med Utenriksdepartementet?

– Ja, for eksempel, lyser hun opp.

Ganimete og lærer Kjetil Rå Hauge er enige om at det er en stor fordel å være alene på et fag.

– Hun er veldig motivert, og hun slipper å vente på at de andre kommer etter. Det er jo ingen andre her, sier Hauge.

– Blir det folk av dem som studerer hos deg?

– Små språk er en snedig bonus i kombinasjon med andre fag. Ett år hadde 20 prosent av dem som ble tatt opp på aspirantkurset til UD semesteremne i bulgarsk, sier en kry Hauge.

– Bulgarsk er et enkelt språk å lære, legger han til, og frister med det eneste slaviske språket som bare har ett kasus.

Sju kasus og mamma

Tsjekkisk, for eksempel, har sju kasus. I naborommet i tiende etasje pakker Vera Louise Hauge (22) sammen bøkene etter en dobbelttime. Hun er alene på tsjekkisk grunnfag.

– Jeg er privilegert som har egen foreleser. Det var to til som begynte i august, men de forsvant etter hvert, sier hun.

Veras mor er fra Tsjekkia, og Vera snakker språket brukbart fra før.

– Jeg studerer egentlig informatikk, og tviler på om jeg får bruk for tsjekkisk i jobbsammenheng. Jeg tar det av egen interesse og for å snakke med familien i Tsjekkia, sier hun.

Saramago på Frogner

På en kafé et par trikkestopper lenger ned, nesten i en helt annen verden, bestiller brasilianske Julia Schmidt en enkel Kaffe Cortado. Hun jobber og leser på Frogner, og drar bare opp til Blindern når hun trenger å snakke med veilederen sin.

– Jeg skriver hovedoppgave om den portugisiske forfatteren José Saramago. Jeg hører at mange norske studenter bruker lang tid. Jeg skal bruke to år, ikke mer, sier hun.

Julia kom til Norge fordi hennes franske mann jobber her. Ved siden av studiene jobber hun som sekretær ved Chiles ambassade.

– Jeg kunne ikke ha tenkt meg å studere, studere og studere, slik norske ungdommer gjør, forteller hun.

I Herodots farvann

Visste du at naust betyr skip på sanskrit, at søster er

sasser og at samband er det samme på norsk som på det 3000 år gamle språket?

Sånne ting er bare fornavnet til alt det 22-årige Kristoffer Momrak fra Skien vet. Han har tatt mellomfag i historie og gresk, og er nå i gang med latin semesteremne, samt sanskrit, hvor han er en av to studenter.

– Jeg skal bli historiker. Jeg ønsker å se nærmere på konflikter mellom øst og vest før islam. Historikeren Herodot skrev at det alltid har vært krig mellom øst og vest, men dette har vært en forsømt problemstilling, sier han.

Kristoffer mener Persias betydning for den vestlige sivilisasjon har vært undervurdert i forhold til Hellas\', og ønsker å bøte på det. Det betyr at han også må lære seg flest mulig av språkene elamittisk, arameisk, sumerisk og babylonsk.

– For å få lest alle skriftene, må man være fjellklatrer. Det er det som gjør det spennende. Jeg kan ikke bare ringe Statistisk sentralbyrå for å få kilder, men må oppsøke tempelvegger og fjellhuler i kjipe diktaturer. Det er mye mer gøy, sier Kristoffer.

– Det er bare raringer som kommer til oss, ler læreren hans, professor Georg von Simson.

Kristoffer spiller i rockebandet The Few, hvor to av de andre medlemmene også behersker latin. Sistemann er døvetolk.

– Vi har lekt litt med tanken på å synge på gammelgresk. Men nå må jeg rekke forelesningen i gresk formalsyntaks, sier han før han stuper ned trappa fra ellevte til femte etasje.

Powered by Labrador CMS