Forfektet glede

Det klirrer og klinger. Metall møter metall. Bak gittermasker gjør to par øyne sitt beste for å psyke ut motstanderen. To kropper veksler på å rykke fram, finte, støte og rygge tilbake, vri seg unna eller ta i mot støtet fra den mostående kården. Verken Anne Bugge eller Kjell Blindheim vil la den andre vinne. Duell er duell – og om ikke blodig, så i alle fall innbitt alvor.

– Veldig bra. Ah, – det er fantastisk!

Lederen i OSI fekting, Junjie Cao, står på sidelinja og kommenterer. Det er siste sommertrening før semesteret starter igjen og salen på Domus Athletica er ikke akkurat full. Men de fire som har møtt opp lar ikke sjansen gå fra seg til å få et forsprang når duelleringen for alvor begynner til høsten.

En for alle…

Anne og Kjell står begge med det ene beinet lett bøyd foran det andre. Angrepsposisjon. Kårdene støtes mot motstanderens kropp. Brystkasse, armer, skuldre. Et uoppmerksomt sekund straffer seg gjerne.

– Oj!

Kjell spretter unna. Annes kårde har kommet farlig nær er sensitivt område. Men leken fortsetter. Stadig gir boksen på gulvet fra seg en lyd og lyser. Rødt når Anne får inn et støt på Kjell, grønt om det motsatte skjer. Et støt gir et poeng. Førstemann- eller kvinne til fem støt vinner. Det kan se vondt ut, men Junjie forsikrer at fekting er en trygg sport.

– I gamle tider ble det sagt at mange adelsmenn døde i fektedueller, men det er ikke helt sant. For det meste ble vinneren kåret og duellen var over hvis motstanderen begynte å blø, forteller han.

Dagens moderne kårder gjør fektingen mindre blodig. Elektrisitet har tatt over for blodsutgytelse.

Max action

Moderne fekting har sine røtter tilbake i gammel krigskunst. I Spania på 1500-tallet ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket og unge adelsmenn fikk opplæring på fekteskoler. Selv om fekting ikke er en stor idrett i Norge, går røttene langt tilbake også her. OSI fekting er Nordens eldste fekteklubb, grunnlagt i 1882. Nå møtes de 40-50 medlemmene som er med i semesteret opp til tre ganger i uka, med interncup på fredager.

– Du kan bli ganske god i løpet av noen uker, lover Junjie.

Selv om kun en jente har tatt turen til dagens trening er ikke det normen. Vanligvis er en tredjedel av medlemmene jenter.

– Jenter kan være utrolig aggressive når de fekter, ler Junjie.

Anne tar av seg masken. Håret klistrer seg til pannen, hun puster tungt, men smiler. Psykologistudenten har traktert kården i to år og har ingen problemer med å prøve seg mot gutta i klubben.

– Jeg liker at sporten er så direkte og impulsiv, samtidig som det går mye på teknikk, forteller hun. Tidligere har hun vært innom både japansk sverdfekting og tae kwondo, men liker å få brukt hjernen samtidig som hun trener.

– Man må tenke litt mer her, sier Anne og får støtte fra kveldens motstander.

– Jeg liker at det er 100 prosent konsentrasjon og max action, sier Kjell.