– Go, Ped! Go!

Visste du at i den originale slutten til filmen «Dodgeball» er det det onde laget som vinner kanonballturneringen? Enhver konvensjon i filmer om idrettslag som er «underdogs» sier at de små snille til slutt skal seire over de store slemme mot alle odds. Da «Dodgeball» brøt med den forventningen, ble sjokket så stort for testpublikummet at Ben Stiller & co. måtte skyte en ny og lykkeligere slutt.

I virkelighetens kanonball er det ingen slike ekstrasjanser. Game over er game over. Det er det Hedda Johannesen (21) og laget Gunners snart skal få erfare i

Fadderlekene på Domus Athletica denne torsdagen.

I siste runde før semifinalene møter kommende realfagslektorer fra Gunners fremtidige pedagoger fra Super Ped og… øhm… universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe (52)? Ja! I følge fadder Moa Alexandra Engelbrektsson (20) en «sprudlende og nysgjerrig» dame, som dukker opp i det Ørnulf Nyberg Bøhler (25) står og skifter T-skjorte midt i kafeen på Athletica, muligens med overlegg. Han er solbrun og veltrent som Ben Stiller i «Dodgeball».

– Er ikke du på vårt lag? spør Gunn-Elin med en anelse håp i stemmen.

Ambisiøs universitetsdirektør

Onsdagen spiste faddergruppe 852-2 rundstykker med universitetsdirektøren i administrasjonsbygget, nå er hun klar for å kicke ass med dem i kanonball, et spill hun sist var borti som 15-åring. Kampropet «Go, Ped! Go!» (hun foreslo selv å ha et kamprop) ropes så ofte hun kan.

– Vi hadde en skikkelig akademisk diskusjon om kanonball versus basket i går. Vi kom frem til kanonball, fordi det var mer lek.

Men likevel er hun ambisiøs:

– Det gjelder å gi alt! Vi må ville vinne når vi går på banen.

Selv om Hedda fra Gunners tar direktørens tilstedeværelse med fatning, sier hun:

– Jeg tror dette blir den hardeste kampen hittil. Jeg håper vår ungdommelige iver setter kraft mot deres erfaring.

Det er som å overvære en boksekamp der det første slaget resulterer i knockout. To sekunder inn i kampen har Gunn-Elin fått ballen, og dryler den i beina på stakkars Hedda. Universitetsdirektøren bokser triumferende i lufta med neven.

Hedda går i fengsel, men er ikke ensom lenge. Gunners gruses så ettertrykkelig at når lagkonge Hroar Bye (24) kort tid senere mister sitt siste liv, er det med et fullsatt Super Ped på den andre banehalvdelen.

– Kjempegøy! Vi vant jo overlegent, utbryter Robin Høynes (19), en slakter med ball, kledd i gul uniform.

Balanserer på knivseggen

– Hva er taktikken her’a, folkens? De ser jo ikke bra ut, står jo bare og henger, observerer Gunn-Elin mens hun titter på semifinalemotstanderne, Transcendentalkameratene.

Selvsikker tone snus kjapt til frisk rødfarge i kinnene når kampen begynner. De transcendentale er gode, har øvd i mange uker og plukker rutinert bort Gunn-Elin og de andre Super Ped-spillerne helt til kongen, fadder Suganthy Kulathilagan (24), tvinges frem fra baklinja. Ett treff, to treff. Kampen balanserer på en knivsegg, hun er på sitt siste liv, det er konge versus konge og åndeløs spenning.

Men! En gulkledd lagvenninne skyter seg fri, og transcendentalkonge Alexander Dammen (23) biter snart i gresset for den blå ballen. Etterpå er Suganthy så adrenalinhyper at ordene i munnen hennes krasjer inn i hverandre. Til slutt sier hun bare:

– Whuuuuuu!

– Go, Ped! Go!

Heddas revansj

Super Ped går selvsikre inn til finalen. Og hvorfor ikke? Laget de møter er sinkene fra i sted, Gunners. Robin er overbevist om seier over Hedda og de andre.

– Vi har ikke tapt en eneste kamp, og vi har direktøren med på laget. Go, Ped! Go!

Men drømmen brister som skjørt glass i gjensynet med Gunners, nå forsterket med høye gutter. Nok en gang må Suganthy til pers, og denne gangen klarer hun ikke stå løpet ut. Underdogen Hedda får sin revansj, mot alle odds.

– Men vi ga oss ikke uten en kamp, sier Ørnulf.

Gunn-Elin er enig:

– Vi var nære på. Fadderlekene er en olympiade, så vi har vunnet sølv i en olympiade. Og sølv er jo hvitt gull.

Det er vel noe sant i det.

Go Ped, go.