Håpefulle amatørdansere

– Inn med magen! Ikke mist bevegelsen – fyll bevegelsen, dere! Tenk dramatisk! Tenk følelser!

Liv Marie Bendheim skriker ut i rommet. Det er audition for den nye dansegruppa på Teater Neuf, og allerede en halvtime ut i dansingen pustes, peses og svettes det blant de konsentrerte utøverne. Overflødige klesplagg strippes av og det jobbes iherdig for å prestere til det ytterste.

Lystrøbbel før start

En time i forveien er stemningen en annen. Danseinstruktør Bendheim venter spent på fremmøtet til danseauditionen. Fem minutter før dansestart har det enda ikke dukket opp mer enn en håndfull stykker.

– Jeg er litt redd for at det kanskje har blitt for dårlig annonsert. Tenk om ikke mange nok har hørt om det? spør hun.

Samtidig oppstår det problemer med lyset inne på teaterscenen og det hele ser bokstavelig talt mørkt ut. Men så kommer hjelpen fra en av de ansatte i Studentersamfundet – lyset tennes, og noen minutter over seks gjøres også Bendheims frykt til skamme. Rommet fylles av 16 spente og snart danseglade studenter.

Det er første gang en dansegruppe blir tilknyttet Studentersamfundet.

– Hensikten med dette er å gi amatører en mulighet til å jobbe profesjonelt med dansing. Siden det ikke var noe tilbud, fikk jeg lyst til å starte opp, forklarer Bendheim.

Hun har bakgrunn fra Norges balletthøgskole, og har drevet med profesjonell dans i mange år. Planen er at danserne som velges ut av Bendheim skal arbeide sammen mot en forestilling i januar 2008. Men først er det audition. Instruktøren skal velge ut ti stykker som skal være med videre.

– Vimser rundt

– Håper det ikke er sånn proft! Invitasjonen virket så hyggelig, men jeg blir litt nervøs av å se alle de andre her. Hvis jeg blir bedt om å ta en trippel piruett eller noe, fungerer det ikke så bra, sier Victoria Hovig.

Det er stort spenn i erfaringen til de enkelte, men alle har til felles at de er glad i å danse og å bevege på seg. Bård Anders Granum skiller seg litt ut fordi han – typisk nok – er eneste hane i flokken.

– Jeg ble vervet av en venn som også sa han skulle komme, og som du ser gjorde han ikke det. Jeg er ingen danser akkurat, men er glad i å bevege meg og jeg ble fanget av den kreative delen her. Jeg håper at jeg kan improvisere, for jeg blir veldig stresset av koreografi, sier han, før Bendheim fører danserne gjennom instrumentale versjoner av Justin Timberlake og diverse hip-hop-låter i nettopp – stødig koreografi.

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge nøye med på den erfarne danserens bevegelser. Granum sliter. Tempoet er for raskt og bevegelsene avanserte. Armen går ut der det skulle vært et bein til siden. En time ut i dansesesjonen forlater han dansegulvet og har lyst til å gå.

– Jeg føler meg for dårlig. Jeg bare vimser rundt der ute og klarer ikke å følge koreografien.

Bendheim trår støttende til og Granum bestemmer seg for å gi det hele en ny sjanse – det er ikke bare-bare å være den eneste uten særlig erfaring.

– Vanskelig valg

Timen går mot slutten. Danserne er glade og svette etter å ha danset «fritt» til musikk en stund.

– Jeg er glad jeg ikke gikk. Det ga mersmak å føle at jeg mestret noen steg. Får jeg lov, har jeg lyst til å fortsette, sier Granum.

Hvem som får lov, skal Bendheim bruke noen dager å tenke på.

– Nivået var høyere enn jeg hadde regnet med og spesielt den kreative delen gikk over all forventning. De var kjempeflinke, og det virket som om folk hadde det gøy. Det blir et vanskelig valg – de som ikke var så flinke koreografisk sett var til gjengjeld kjempekreative når de fikk frie tøyler, sier Bendheim.

Noen dager etter auditionen er valget tatt.

Victoria Hovig får fortsette i dansegruppa, Bård Anders Granum ble valgt ut som reserve.

– Hvis noen blir syke skal jeg steppe inn. Jeg hadde ikke regnet med å komme med uansett, så alt i alt var det en positiv opplevelse, sier han.

Om ikke annet, ser han de andre på scenen i januar.