Hopp, sprett og spring

Det er tidlig lørdag morgen på et solfylt Sognsvann. Gressplenen utenfor Norges Idrettshøgskole (NIH) er fylt med tøyende jenter i trange tights og joggesko. Stemningen er spent, men skal snart forløses i høye kneløft, hopp og sprint. Alle ønsker de å komme inn på NIH. Det betyr at de må gjennom opptaksprøven, noe jenter de siste årene har hatt større vanskeligheter med enn gutter.

– Strykprosenten har dessverre gått opp blant jentene, og vi har sett at det er veldig lite som gjør at de stryker. Vi tror at en dag som dette, hvor de får gjennomgå alle øvelsene, vil hjelpe, forteller Hanne Krogh, studieansvarlig ved NIH.

– Vi vet ikke hvorfor strykprosenten har gått opp, men mange frykter opptaksprøven.

Gladpunkt

– Tenk på gladpunktet! Lett og ledig, ikke stresse! Friidrettslærer Eystein Enoksen gir opplæring i løpeteknikk. Gladpunktet, viser han, befinner seg i brystet: Det skal frem og opp, og her skal alle rygger rettes mens det løpes på stedet. Tretti av jentene er klare for å gjennomføre dagens første prøve: Utholdenhet.

Til stede er også fadderne, førsteårsstudenter fra skolen som stiller opp for å støtte og guide jentene. De diskuterer øvelsene seg i mellom. «Ingen klarer den løpingen til toppkarakter» blir det sagt, mens andre mener det er mulig. «Joda, håndballspillere så!».

Jentene setter i gang. Oda Stokstad Brødholt tar straks ledelsen og løper raskt av gårde med jevn fart alle tre rundene igjennom. Hun sakker ikke farten en eneste gang, og kommer i mål til toppkarakteren 1, 1500 meter på 5,26 minutter. Etter en rask pust i bakken, er Oda like fin som før og mener hun ikke gjør noe spesielt for å klare bragden.

– Jeg trener og løper mye. Og så spiller jeg håndball!

Ikke alle løp så fort som Oda, men alle klarte kravet på 8 minutter.

– Det var veldig tungt, men jeg klarte det akkurat!

Ann Kristin Gaustad har slått seg ned på gresset med venninnene Camilla Tofting og Marie Høye Strømmen.

– Jeg er her for å se hvordan jeg ligger an til opptaksprøven, forteller Marie, og de andre jentene nikker enig.

Jentene er også klare på hvorfor de ønsker å komme inn på skolen.

– Vi har hørt at det er en veldig bra skole med et veldig bra miljø! Og så er vi glad i trening så klart!

– Kult og hipt

– En må ikke danse kult og hipt og sånn liksom. Det er bare å gjøre noe, ingen ser på deg, alle bryr seg bare om seg selv, sier fadder Malin Norheim rådende. Det er godt for ferskingene at noen kan bidra med litt erfaring og noen råd. I en av salene skal dansende jenter bedømmes. De skal gå, løpe, hoppe, gjøre piruett, vending og dansesteg, hele tiden nøye overvåket av dommere, som diskuterer seg imellom. «Hun hadde mer begrensninger», sier en dommer. «Ja, og hun viste bra evne til bevegelse», sier en annen. Etterpå kommer jentene frem i ekte idol-stil og får tilbakemelding fra dommerne.

– Det var litt rart og annerledes å bli bedømt på den måten. De sa at jeg måtte tørre mer, slå meg løs og ikke være redd for å ikke få med meg alt, sier Hanne Orne.

Samtidig foregår det mange ting på en gang i gymnastikksalen ved siden av. Rommet oser av østrogen og det blir slått hjul, noen står på hodet og andre drar seg oppetter vegger. «Tenk om jeg ruller på deg?» spør en jente usikkert, mens hun får veiledning. «Neida, det gjør du ikke!», får hun til svar, og det er bare å rulle av gårde.

Jentene løper, svømmer og danser seg gjennom dagen, og det er i hvert fall ikke motivasjonen det står på. Studiesjef Hanne Krogh sier seg fornøyd, men hopper enda ikke i taket.

– Det er ikke suksess med mindre vi får flere jenter til høsten!