Kaniner rundt halsen

De selger godt, de bedårende dyrene. Riktignok er de døde, men pusepelsen er fortsatt inntakt.

– Vi har solgt i hvert fall en syv-åtte stykker, sier ansatt i Parfymelle på Blindern, Lene Engelstad.

– Det er ingen som har klaget over at skinnene er fra søte små pelsdyr?

– Det var én som ikke ville kjøpe da hun skjønte det var ekte pels, sier ekspeditør Tina Østreng.

Hun tror det er lettere å akseptere ekte skinn fra dyr man spiser, slik som kaniner, enn fra for eksempel hunder.

– Det blir unaturlig å ta livet av dyr bare for pelsen, uten å spise dem, sier hun.

Små kinesere.

– Behandler de kaninene bra der borte, da?

– Jeg har aldri sett oppdrettsfarmene i Kina, men vi måtte fylle ut svært omfattende eksportpapirer for å ta dem ut av landet. Det er veldig strenge regler, man kan ikke bare gå ut og slakte dem, sier Erik Kristoffersen, innkjøper i parfymeriets leverandørfirma Intex.

Dyrebeskyttelsen i Norge vet lite om kaninoppdrett. Ifølge saksbehandler i Dyrebeskyttelsen Gunda Ruud har Dyrebeskyttelsen ingen saker på dette området.

– Generelt mener dyrebeskyttelsen at dersom man skal ha kjøttproduksjon er det bedre å bruke skinnet enn å kaste det. Det viktige er at dyrenes livsvilkår er gode, sier Ruud.

Hår i munnen

Det store kaninrushet startet i fjor, og vil sannsynligvis bli enda større i år, mener Eriksen.

– Hvor mange kaniner går det med til ett skjerf?

– Jeg vil tippe en to-tre stykker, kanskje fire, sier Eriksen.

Ex.phil.-student Eirin Baugstad ( 25) står og titter på kaninskjerfene. Hun har hatt både levende kanin og kanin rundt halsen.

– Var det samme kanin?

– Nei! Uansett har jeg sluttet å gå med kaninskinn. Man får så mye hår i munnen, sier Baugstad.