Kappestrid

Det kunne gått skikkelig ille. Dødelige virus er ikke noe man skal spøke med, og hvem vet hvordan det hadde gått om ikke Factoril hadde produsert billige etterlikninger av patenterte medisiner. I-landet Costo hadde riktignok brukt massevis av tid og penger på å utvikle M-63 – men kan man ta hensyn til slikt når det handler om liv og død?

I advokatbyrået DLA Pipers lokaler står Ulrik Sverdrup-Thygeson, Åsmund Øvsthus, Jørgen Sætrum og Trond Wehn. De representerer Oslo i European Law Students Associations (ELSA) årlige prosedyrekonkurranse. I år som de siste fire år, skal jusstudenter fra Oslo opp mot lag fra Bergen og Tromsø.

– Hvis dere taper, skal vi fakturere bistanden, flirer Are Hunskaar, partner ved DLA Piper.

Hadde han ment det, kunne gutta blitt nervøse. Vi snakker om en mann som fakturerer 2000 kroner i timen, og Oslolaget har så godt som bodd på DLAs kontorer i en og en halv måned nå. Heldigvis gjør Hunskaar dette for moro skyld.

Saken som skal prosederes dreier seg om hva som skjer hvis en pandemi truer med å bryte ut i U-landet Factoril. I denne delen av konkurransen får alle lagene prøvd seg som både saksøker og saksøkte – både som I-land og U-land.

Kapitalister

– Det er vi som er de stygge kapitalistene, sier Ulrik og Åsmund når de representerer I-landet Costo.

Costo saksøker U-landet Factoril for å ha drevet med piratkopi av medisin. Åsmund trives med det.

– Det er morsommere å presentere I-landet, for da må man jobbe i motbakke. Man har ikke sympati fra første stund.

Retorisk slurp

– Members of the panel, my name is Ulrik Sverdrup-Thygeson.

Det er aller siste gjennomgang. Ulrik prosederer rolig på slepent engelsk. En gang i blant tar han seg en slurk vann. Dette er retoriske drikkepauser. Etter et godt poeng tar man seg en slurk, slik at panelet får tenkt seg godt om. Etter et ekstra godt poeng kan man godt ta seg en pissepause.

– That, members of the panel, is how market economy works, sier Ulrik og tar seg en lang drikkepause.

Gutta diskuterer hvilken avslutning de skal bruke. Prosedyren skal vare i en halvtime, og de klokker inn på gal side av 30-minuttersmerket. Åsmund grubler.

– Kanskje du kan be om tjue sekunder ekstra?

– Faen heller, det tar jo tjue sekunder i seg selv.

Retten er satt

– Distinguished members of the panel, my name is Trond Wehn.

Det er prosedyrekonkurransens andre dag. Forberedelsene lønte seg, og Oslolaget henger med etter å ha eliminert Tromsø dagen før, og er i gang med finalerunden hvor de denne dagen kun representerer U-landet Factoril, og er dermed de saksøkte. Bergen er ferdige med sin prosedyre. Factoril har handlet uansvarlig og må finne seg i å sitte med ansvaret for at Costos forskning stangerer.

Harde anklager, men Factorils advokatteam kan svare for seg. En gang i blant bryter panelet inn og stiller spørsmål. Veien tilbake til manus kan ofte bli lang og kronglete. Jusprat på engelsk er ikke noe man bare slenger fra seg uten videre.

– Responsible government acts to protect people, not patents, sier advokaten for Factoril i en duplikk.

Både saksøker og saksøkte får anledning til tilsvar, og så er det over. Panelet trekker seg tilbake for å fatte en avgjørelse.

Juryen er ute

Alle reiser seg. De tre dommerne kommer tilbake, smiler lurt og setter seg ned. Salen blir stille. Det har vært en vanskelig avgjørelse, lagene har vært så godt som jevngode.

Likevel har panelet besluttet å dømme i I-landet Costo, og dermed Bergens favør. De fire gutta klapper høflig, smiler. Trond mumler lakonisk:

– Cup er cup.

Dermed skal de ikke til Geneve, men har om ikke annet fått sitt første møte med WTO, og lært sin første lekse: money talks.