Karrierespillet

– Vi rekrutterer mennesker med egenskaper vi liker. Objektiv rekrutteringsprosess er bare tull, sier Johan Olaisen, professor i organisasjon og ledelse på BI.

Det er karrieredager på BI Nydalen. 103 bedrifter fra næringslivet står pyntelig på rekke og rad, klare for å håndhilse. Det uformelle jobbintervjuet har startet.

– Nettverk er nøkkelen for å komme i posisjon og få en karriere, og etter mitt syn har det alltid vært sånn. Man bruker venner og kollegaer til å få posisjoner. Det er en helt sentral del ved det å være menneske, sier Olaisen.

Sumeet Singh (27) lener overkroppen fremover. Den ene hånda i siden, den andre veivende i lufta. Han er ulastelig antrukket i svart dress, hvit skjorte med svarte knapper, pensko på føttene og turban på hodet. Telenor har betalt 10 000 kroner for å stå på stand denne ene dagen, og investeringscontroller Singh har pyntet den innleide pulten med glassboller fylt av drops og penner.

– Nettverk er dritviktig. CV og karakterer forteller en ting, bekjentskaper noe annet. Man må være på, sier Singh.

– De sorterer første lag av søknader etter karakterer, men så er det viktig å skille seg ut på en positiv måte. Alle kan skrive en CV i word, liksom. Å ta en telefon signaliserer at du er en som tør ting.

Alexander Nordkvelle (25) nikker og memorerer. Han trenger alle tips han kan få. BI-studenten leverte masteroppgaven i ledelse og organisasjonspsykologi i september, og nå trenger han jobb. I Nydalens glasskatedral vandrer et kilometer langt tog av studenter gjennom markedsgatene. Hvordan legge igjen et avtrykk i dette mylderet?

Tall fra Nav viser at 60 prosent av alle ansettelser skjer gjennom nettverk. Dette gjelder deg som vil inn i musikkbransjen så vel som næringslivsspirer. Kjenner du noen som kjenner noen i posisjon, er sjansen stor for at du får en fot innenfor kontordøra. Der to smartinger står side ved side, tyder mye på at den med høyest sosial kapital trekker det fineste visittkortet.

Alexander har allerede lagt inn flere åpne søknader. To av dem har ført til jobbintervjuer, men han er fremdeles arbeidsledig.

– Jeg har ikke fått noen svar. Akkurat nå har jeg ingenting å gjøre. Det er tøft.

Ved humanistiske utdanninger har nettverk lenge vært tabubelagt. Har du en grandonkel med riktig etternavn eller en lunsjavtale med forlagssjefen, sier du det ikke høyt. På BIs «se-og-bli-sett»-dager finnes derimot nettverkbygging i sin reneste form – og det helt utilslørt. Åpenlys utveksling av laminerte visittkort på høye hæler. Faste håndtrykk ut av et blåstripete skjorteerme. Her er målrettet mingling helt «kosher», og karrierespillet er satt i system.

– Nettverk er definitivt viktig. Det gir fortrinn i jobbsøkingen, men erstatter ikke erfaring og teoretisk kunnskap. Det er kun et supplement, sier Nicholay Tehrani (28), rådgiver i Hodejegerne Møllerstad & Christiansen og tidligere BI-student.

I filmen «Hodejegerne» vil ikke Roger Brown (Aksel Hennie) ansette en kandidat som selv søker på stillingen. «Du må få noen til å anbefale deg», sier han med største selvfølgelighet.

– Det var en kul film, men det er ikke sånn det fungerer. Vi evaluerer alle på samme grunnlag, uavhengig om de søker selv eller blir anbefalt, forsikrer Tehrani.

Likevel hender det oppdragsgiveren «blir forelsket» i en kandidat. Han blir sjarmert, imponert og blendet. «Jegerhodet» blir varmt.

– Det skjer veldig mye i møtet mellom to personer, kanskje mer enn vi liker å innrømme, sier Tehrani.

I sosiale nettverk vil de introverte ha lettere for å falle utenfor. Selvtilliten når aldri frem til det avgjørende håndtrykket eller det milde ølskummet på banketten. I vår samtid kan det virke som vi må ha sosiale sugekopper på armene og evig smilende munnviker. Å like og bli likt, det er det alt handler om.

– Verden er ikke rettferdig, og den utrygge må trene på å bli mer utadvent. I USA ville en slik person øyeblikkelig søke psykologisk hjelp, mener BI-professor Olaisen.

Hvis nettverk bare kommer de snakkesalige og selvsikre til gode, hva skjer da med den kompetente, men usikre nerden på jobbmarkedet?

– Nettverk er oppskrytt, fordi det er ikke noe som fungerer for alle. Faren er at det går på bekostning av kunnskap og erfaring. Det bør ikke være lettere å få jobb fordi man har nettverk, sier Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen ledelse.

Hvis Lerø var hodejeger ville han finne gode gråstein, normale folk med gode karakterer og brukbare referanser.

– Jeg tror ikke på fasademennesker som selger seg inn som sååå unike og sååå kreative. Karrieredager er glimmer og de ytre tingene. Det er som på en date. På BI er det blitt for mye ytre image building.

Alexander og studievenninnen Kjerstin Norli (30) har nådd enden av karriereorkesteret. To bæreposer med brosjyrer, en hvetebolle og et knippe visittkort rikere. Kanskje skal de ringe noen av bransjefolka om noen dager? Kanskje dressmannen som gav dem kulepenn i andre etasje? Kanskje.

Lukta av ampullkaffe bølger inn i nesebora. Koffeinet kicker inn, tempoet går opp og inn glassdørene kommer kolonialmajor Odd Reitan med skjørteeskorte. Alexander og Kjerstin blir stående starstruck med bolla si. Reitan er trønderhelten med rufsete sleik, whiskystemme og metalliske solbriller hengende i halslinningen. Hva mener han om nettverk?

– Det er viktig, men alt går bra læll. Jeg har ikke brukt nettverk så mye, og er bare medlem av én losje. Der er jeg en gang i året.

Reitan sier han har truffet folk tilfeldig. Et besøk på gården på Lade ble til et foredrag. Om han så startet i beskjedenhet, har edderkoppen spunnet sine tråder for Reitan.

– Telefonlista mi ser jævlig bra ut!