Kjemisk jubel
Det er 150 år siden Norge fikk sitt første kjemisett. Det må feires.
16. mai braker det løs når Kjemisk institutt i samarbeid med de andre universitetene og Norsk kjemisk selskap arrangerer 150-års jubileum for norsk kjemisk forskning i Georg Sverdrup hus. Arrangementet åpnes standsmessig av Kristin Clemet, rektor Arild Underdal og Christian Hambro fra forskningsrådet.
– Vi ser både fremover og bakover i tid. Den tilbakeskuende delen er det Bjørn Pedersen som står for med sitt foredrag om høydepunkter i norsk kjemi, forteller kjemiprofessor Einar Uggerud.
– Men har norsk kjemi høydepunkter av betydning?
– Ja, vi har jo blant andre nobelprisvinneren fra 1969 Odd Hassel som gjorde viktige oppdagelser om molekylenes tredimensjonale struktur. Han har faktisk fødselsdag den 17. mai, dagen etter arrangementet, sier Uggerud.
De fem andre foreleserne skuer inn i fremtiden, og høydepunktet er kanskje årets Hasselforelesning, som holdes av Ada Yonath fra Hamburg.
– Via en røntgenkrystallografisk metode har Yonath greid å ta fotografiske bilder av antibiotikaens virkning på celler. Hun vil ha med bilder av dette til Universitetet. Ellers er alle i toppklassen av kjemiforskere. Vi har også valgt ut disse fordi vi vet at de kan kommunisere og inspirere.
Målgruppen er studenter, stipendiater og ansatte ved universitetene samt lektorer i videregående skoler. Forelesningene har også en potensiell verdensomspennende kringkasting via Internett, hvor de sendes direkte, og vil ligge ute i ett år. Kjemistudentene har undervisningsfri denne dagen.
– Hvis de ikke kommer, har de seg selv og takke. En vet jo aldri hva det blir spurt om til eksamen, spøker Uggerud.
Kjemivitenskapens begynnelse her i Norge er datert til 1852 da sentrumsbygningen ved Universitetet ble bygd og et laboratorium ble satt opp.
– Samtidig som dette er noe å markere i seg selv, får vi en dag med oppmerksomhet om et fag som også har en gylllen fremtid, og som ofte blir misoppfattet blant folk og presse.
