Klin køkos
En kølapp på Blindern er et hav av tid. Bruker du den riktig trenger det slett ikke bli bortkastet.
Kølappen glir ut av Postens lappemaskin som et lydløst startskudd. Det er minst 20 mennesker foran meg og billetten til Ole Paus. På vei ut river jeg med meg en lapp fra Kreditkassen. Her er køen mindre, men jeg skal bruke tiden godt.
Bolleritt
En lang orm av mennesker bukter seg ned mellom reolene på Joker i Frederikke-bygningen. Jeg spretter en pose rosinboller og skyller den første bolla ned med Solo. Kjøper du matvarer med strekkoder er det titalls minutter å spare på å spise maten på vei til kassen. Bak meg står kjemistudent Marit Andersen. Jeg presser bollemassen ut i kinnene for å frigjøre taleapparatet.
– Hva tenker du på når du står i kø?
– Akkurat nå tenkte jeg at du var litt rar. Du legger ekstra godt merke til folk som står rundt deg i kø, sier Andersen.
Fem boller og en Solo senere har jeg passert kassen og betalt for emballasjen. Ved inngangspartiet til Frederikkebygningen sitter to gutter sammensunket bak en valgurne. De ser langt etter forbipasserende. Jeg stemmer på en rektorkandidat og løper videre.
Kø på kreditt
– Før du kom og avbrøt meg, satt jeg og tenkte på aksjer, sier Simen Falck-Engelstad mutt.
«DING!»
Det er ennå en god stund til hans nummer blinker på tavlen hos Kreditkassen. Litteraturvitenskapstudenten skal ta ut penger. Mellom setningene flytter han seg rastløs rundt på stolsetet.
– Jeg sitter her fordi jeg må. Jeg er utrolig utålmodig. Køtid er bortkastet tid. Jeg mener, jeg sitter jo bare her, utbryter han og slår ut med armene.
«DING!»
Jeg graver i bukselommen etter kølappen fra Posten. Det er kort tid igjen på kreditkasselappen, men jeg mangler oversikt over fortgangen på postkøen.
Post morgen
Etter noen raske og rådville skritt står jeg i Postens lokaler. Det er fremdeles lenge til det er min tur. Idet jeg skal løpe tilbake igjen får jeg øye på en som sitter med en God Morgen-yoghurt klemt mellom kneskålene.
– Hva bruker du dødtiden i køen til?
– Jeg leser eller spiser. Jeg gjør hva som helst for å slippe å kjede meg, sier informatikkstudent Jan Egil Hagen.
«DING!»
– Hva er det som er så forferdelig med å kjede seg?
– Det er følelsen av at hodet imploderer. Hvis man ikke gjør noe blir man tvunget til å tenke, og det gjør vondt, sier Hagen og smatter litt på den lilla müsliblandingen. Han forklarer at han egentlig sitter i kø hos Kreditkassen, men at han ønsket sitteplass.
I frykt for implosjon tilbyr jeg han kølappen min.
«DING!» Posten-ansatt Naheed Anjum venter i kasse 4. Det er min tur.
– Det mange grunner til kødannelse. Det kan være sykdom blant ansatte eller misfornøyde kunder som vil ha forklart noe de ikke skjønner, sier hun.
– Og sånne som meg?
– Ja, og sånne som deg.
