Køllekamp på Domus

– Er jeg på Kølla di eller Kølla mi?

Toni Erkinharju er usikker på hvilket av de to lagene fra Norges veterinærhøgskole han er satt opp på.

– Jeg spiller visst for Kølla mi. Eller nei, di. Nei, vent. Jeg er på Kølla mi.

Fire amatørlag har meldt seg på turneringen. Medisinstudentene kaller seg Liggeunderlaget. Farmasøytene betegner seg som Pharma Pro. Og veterinærstudentene har altså delt seg i to lag, Kølla mi og Kølla di.

Ukjente regler

Den ene dommeren samler lagene for å si litt om generelle regler. I sekretariatet sitter to jenter fra veterinærhøgskolen som skal holde orden på stillingen og timeout.

– Også skrur vi opp lyden på musikken når det er skåring, forteller de.

Jentene innrømmer at de ikke er helt stødige på innebandyreglene.

– Men det tror jeg faktisk ingen er.

Dommeren dømmer frislag til Liggeunderlaget.

– Det er den veien, ikke sant? spør dommeren litt usikkert.

Det spiller ikke så stor rolle om man kan reglene eller ikke. Morsomt er det uansett.

– Vi er her for å ha det gøy. Hvis vi vinner, ser jeg på det som en bonus, sier Toni, rett før sekretariatet setter på Roxettes «Hello you fool!»

Full dommer?

Kølla di har tapt og Stian Aaen prøver å forklare tapet.

– Dommeren er helt på trynet. Heeelt på trynet. Også er han full, sier han litt mer vagt mens lagkameratene småler av Stians engasjement.

Stian er dessuten bitter over at ingen tannlegestudenter har meldt seg på turneringen.

– Typisk at tannlegene ikke kom. De er skikkelig kjedelige. De spiller ikke D.D.E. en gang på fest.

For Toni og Kølla mi går det derimot så det suser. Pharma Pro slås enkelt 6-3. Kølla mi putter inn seks mål også hos medisinstudentene i Liggeunderlaget, som står igjen med null scoringer i målprotokollen. Heller ikke Kølla di har noen sjanse mot mi-laget. Toni blir plassert i mål og slipper inn to baller. Det har ingenting å si, for Kølla mi scorer uansett ni.

Køllefinale

Finale. Kølla mi, mot Liggeunderlaget nok en gang. Medisinstudentene vil ha revansj. Toni og guttene er slitne. De har vært her i fem timer nå. Omtrent tre minutter inn i finalen oppdages det at tavla står stille.

– Heeeeei! Klokka! Klokka!

Sekretariatet sitter og spiser brødskiver og småchatter.

– Start tiden! roper dommeren, Toni og resten av salen.

Og dermed er tida på. Et langskudd skytes rett mellom beina på Kølla mis knesittende keeper. Han fomler litt mellom beina for å finne ballen, og løfter på rumpa. Sakte triller ballen inn i mål bak ham. Toni smiler vagt, som for å skjule at dette er komisk. Liggeunderlaget scorer nok en gang og Kølla mi ligger under med to mål. Tempoet økes, brølene får høyere volum. Sekretariatet stopper ved en feil tida i fem sekunder og Liggeunderlaget reagerer.

– For en dramatikk!

Stian beundrer engasjementet.

Før pause har Kølla mi fått inn et mål og det står 1-2 på tavla. Men veterinærene ligger fortsatt under.

Punktum finale

– Kom igjen nå, Kølla mi! ropes det fra benken idet lagene går utpå for å spille de siste femten. Men guttene er så slitne. Så støle. To minutter igjen, og Stian reiser seg fra benken og skriker til veterinærstudentene.

– Nå må dere jobbe! Jeg ser ikke en eneste én som er svett!

Kommandoen ser ut til å funke. Ballen er over på Liggeunderlagets side. Tavla viser kun to sekunder igjen. Plutselig scorer Kølla mi. Det blir brøl og latter. Finalen ender uavgjort.

– Hvem var det som la på de fem sekundene? spør Liggeunderlaget sekretariatet noe oppgitt.

Det blir ingen omkamp. Lagene deler heller førsteplassen og får 15 flax- lodd hver før de går hver til sitt. Det er visst ingen tid til å feire, for det skal leses fag. Men Toni har hatt det gøy. Og det ble jo attpåtil en bonus. Gutta samler seg i ring:

– Det e Kølla-mi jaaa.