Konkurranseinstituttet

– De er jo nesten like raske, jo, stønner it-studenten ved siden av meg og vrir seg nervøst i setet.

Det er mange av dem. De er midtvinterbleke og trøtte, men engasjerte. Spenningen er til å taste og klikke på blant fremtidens it-millionærer, som nå er med på å kjempe om gaver fra Telenor. I mange døgn har studentene rundt meg sittet inne for å utvikle sitt eget operativsystem, og i Store auditorium ved Institutt for informatikk konkurrerer to operativsystemer mot hverandre på to storskjermer.

– Tenk om det er forskjell på maskinene, sier en av jentene og krysser fingre med den ene hånda mens hun skreller en mandarin med den andre, lett skjelvende.

For næringslivet

Små stjerner spretter frem for å indikere hvor raskt systemene opererer når de blir kontrollert av hastighetstestene Getpid, Matrix multiplication og The Towers of Hanoi.

Kursansvarlig Thomas Plagemann følger spent med fra sidelinjen.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg ser her i dag. Det er imponerende hvor mange som har klart å levere disse vanskelige, ikke-obligatoriske oppgavene helt på slutten av et kurs, sier Plagemann.

–

Trenger virkelig studentene å premieres for å legge inn denne siste innsatsen?

– Ja, i denne sammenhengen så mener jeg det. Foruten at man belønner studentene for en ekstraordinær innsats, gir man også næringslivet en god sjanse til å bli kjent med instituttet, mener Plagemann.

Heia Fishos!

Å være publikum på en konkurranse i programmering kan neppe anbefales for personer som er fornøyd med it-kunnskapene sine når de har opprettet sin egen brukerkonto på Hotmail. Alle begrep og omtaler er fremmede, men det er likevel mulig å bli engasjert; av publikum.

– Støtt Fishos! Ta en Fishos-plakat, skriker Håkon Clausen og Åsmund Lie.

De to er det mest aktive i salen, og kaprer det meste av publikum som kommer inn.

– Vi vet at vi ikke har noen sjanse. Det er noen som har vist seg å være raskere enn oss allerede, men det har vært veldig lærerikt å være med, sier Clausen og Lie, og drar til seg en jente som forsøker å slippe unne heiagjengen.

Det mislykkes. Konkurransen er godt i gang, og Plagemann følger engasjert med.

– Vil det ikke sende ut feil signaler om man begynner å belønne studentene på den måten?

– Jeg synes ikke noe kurs skal være likt, og belønning må man vurdere fra gang til gang. Jeg kan nok også se at det kan være feil å belønne studentene i visse tilfeller, innrømmer Plagemann.

Dobbelt opp

Konkurransen er nå inne i sin mest spennende periode. Etter innledningsrundene gjenstår bare to lag. Dommeren setter igang begge programmene samtidig. Nye stjerner kommer til syne, og da skjer det rare: Selv om man har en vinner, er det så likt at både vinnerne og lag nummer to får premier.

– Telenor sponser en ekstra premie, smiler Rolf Haugen fra Telenor, som sitter på sidelinjen og ser på det som kanskje kan bli hans fremtidige programmerere.

– Vi vil gjerne bidra til større kompetanse for å skjerpe det tekniske miljøet i Norge, og kan selvfølgelig dra nytte av dette selv ved en senere anledning, sier Haugen.

Vinnerene kan nesten ikke tro at de vant. Stanislav Sokolov og Eivind Mork er så glade, så glade.

– Vi har sovet cirka fire timer hver natt, og jobbet mye mer enn vanlig, sier Mork.

–

Er det dataproduktene fra Telenor som er motivasjonen for å delta?

– Det er klart at det er en stor inspirasjon, men vi hadde nok stilt opp uansett, sier Sokolov.

Hva synes du om at informatikkstudenter premieres med dataprodukter for ekstra innsats?

Otto Anshus, professor i informatikk ved Universitetet i Tromsø.

Vi har gjort noe liknende, og har gode erfaringer med å koble inn næringslivet. Vi ser at det er positivt i forhold til studentenes motivasjon, og at de jobber ekstra effektivt under slike betingelser.

Bård Kjos, kontorsjef ved Institutt for datateknikk ved NTNU.

Vi har ingen tilsvarende ordning. Får man organisert et ryddig samarbeid med næringslivet så kan dette være nyttig, men man må passe på at Universitetets integritet ikke svekkes. Jeg tror ikke man behøver premier for å belønne studentene. Så langt har vel ikke samfunnet kommet?

Tina Skouen, HF-stipendiat.

Dette sier noe om hvordan Universitetet holder på å utvikle seg. Når man knytter seg for mye opp mot næringslivet i forskningssammenheng, så er det uten tvil realistene som vil stikke av med potten. Det virker ganske barnslig at en skal få premier etter hvor flink man er.

Stian Christensen, historie hovedfag.

Jeg er på alle måter i mot slik belønning, og ville aldri mottatt noe liknende. Mer kommersialisering ødelegger Universitetets integritet, og reiser nok en gang debatten om forskningsfriheten. De små fagene som ikke er populære hos næringslivet vil nødvendigvis lide under en slik ordning.