Medaljens bakside
En ung generasjon som hungrer etter utdanning er viktig for Latvias sterke økonomiske vekst. Men også utdanningen har sin pris.
– Mange har store ambisjoner og jobber veldig hardt, forteller Julia Suhodolska, førsteårstudent på internasjonal økonomi ved Latvijas Universitâte, universitetet i Latvia.
Hun nyter søndagssolen sammen med kjæresten Gadis Dejus, som egentlig burde vært hjemme og skrevet oppgave, og Margers Draznieks. Latvias økonomi går så det griner, og i hovedstaden Riga spretter det stadig opp nye bygninger. 29 bankkjeder vitner om mange penger i omløp, og dagens unge vet at veien til disse pengene er brolagt med studiepoeng.
– Vi er nok mer bevisste på verdien av utdanning enn våre foreldre og besteforeldre, sier Julia.
Hun vil jobbe i et internasjonalt selskap. Gadis har allerede en fot innenfor et ingeniørfirma, og avslutter snart graden sin.
Men ikke alle har råd til utdanning. Skolepengene er i år på 1000 lats (circa 12 000 kroner, journ.anm.), noe som er mye i et land der lønningene for ufaglærte er lave. Julia tjener 150 lats i måneden for en deltidsjobb som tar nesten halve uken.
– Nesten alle studenter får hjelp hjemmefra, ellers går det ikke, innrømmer hun.
– Hvis ikke må du jobbe i mange år for å spare, legger Gadis til.
Prisveksten er medaljens bakside i vekstlandet Latvia. Skolepengene forventes å øke med rundt 20 prosent også neste år, som i fjor, og også andre kostnader skyter i været.
– Husleien stiger hver måned, sukker Margers.
De tre har likevel klokketro på å ende opp blant vinnerne som skapes i Rigas eskalerende økonomi, til tross for at de synes alt har blitt veldig dyrt de siste årene. De sperrer likevel øynene opp når de hører hva en halvliter pils koster på byen i Oslo.
– Men kom tilbake om et år, så koster den det samme her, sier Margers.
