Ny by

Studentbyen er tidsriktig plassert sentrumsnært, med tett urban byfølelse, og nye bygninger koblet med omgjorte industribygg. Den følger dermed opp tendensen til at studenter foretrekker å bo i sentrum.

Inngangen

Når man kommer fra Maridalsveien ligger det høye hjørnebygget tilbaketrukket fra veien og annonserer studentbyen. Nysgjerrigheten vekkes på hva som befinner seg skjult bak Maridalsveiens gamle boliger. På baksiden åpner en egen liten bydel seg. Mellom bygningene dannes gater, en park med karpedam, og en plass. Plassen er kjernen i studentbyen. Den tidligere busshallen vender ut mot den, transformert til butikksenter med kafé. Kundesenteret, som er studentbyens mest offentlige funksjon, har også sin inngang fra plassen.

Uterommene

Alle uterommene har sin egen karakter og kvalitet som bidrar til at man får lyst til å oppholde seg i dem. Hele gatenivået skal fungere som en offentlig sone, ikke bare mellom byggene, men innvendig også. Størstedelen av første etasje er satt av til fellesarealer som trimrom, vaskeri, og tv-stue. Noe jeg savner i anlegget er et fellesrom i denne etasjen som er stort nok til fest, og som gjerne kunne tatt i bruk uteområdet. Det ville vært et fint tilskudd til fellesskapet.

Fasaden

I utgangspunktet er jeg negativ til gul teglstein. Men denne gangen må jeg si at det fungerer godt. Arkitektene har funnet fram til en ganske fin teglstein, og har satt den sammen med andre materialer til en helhet som gir et delikat uttrykk.

Tegl er hovedmaterialet, men fasadene har også felter av tre med en varm glød, og utskutte veggpartier med aluminium og glass. Hver blokk har sin farge innvendig som kommer frem på en rolig måte utvendig i inngangspartiene, og på deler av vinduskarmene.

Innsiden

Å lage fantastiske rom ut av de få kvadratmeterne en hybel består av, er en stor utfordring. Å få en korridor til å virke hyggelig og tiltalende er like vanskelig. Arkitektene har ikke fått det helt til på Bjølsen studentby heller. Men noen grunnleggende kvaliteter har hyblene fått. Alle rommene har et stort vindu som gjør at de virker åpne og lyse, og alle har eget bad. Felleskjøkkenene har en grei utforming, men virker lukkede og trange idet man kommer inn og støter rett i en vegg.

Positivt med fellesrommene er et smakfullt møbelvalg, godt lys, og for mange fin utsikt.

Den innvendige fargesettingen og materialbruken virker ikke på langt nær så sikker og gjennomtenkt som utvendig. Hver blokk har sin farge som brukes på gardiner, dører og vegger i fellesrommene. Prinsippet er forståelig, det er en enkel måte å løse fargesettingen på for å bevare følelsen av helhet. Men fargen blir for dominerende etter min smak. De røffe, malte betongveggene i trappeoppgangene gir derimot interiøret særpreg.