Og bakom synger kassettene
– En latte og litt reggae, takk.
– To stay or to go?
– Hei, vi er fra Universitas, vi lurte ...
– In English, please.
OK. This conversation will take place in English. Vi beklager at tekstingen har falt ut noen steder.
Men vi har ikke begynt helt ennå. La oss spole tilbake.
I Fredrik, kaffebaren i Frederikke-bygningen på Blindern, har sangen fra kaffekvernen alltid selskap av musikk. Ikke Cafe del Mar vol. 5. Ikke Massive Attack. Ikke ganske mye, egentlig, og likevel alt mulig. Mannen bak musikken er Alexandros Katzilieralis (38).
Musikk tel arbe\'
– These tapes have followed me since \'85, sier Alexandros, opprinnelig fra Hellas.
Rett bak kassen, på et stativ på veggen, henger en stor kurv. Oppe i den ligger kassetter. Mange. Noen er orginale; de fleste er opptakskassetter. Der hvor andres samlekassetter støver ned på loftet hjemme hos mor, tar Alexandros kassetten med seg videre i livet.
– My first business was a disco ... , begynner Alexandros å fortelle, og trenger du noen gang noe mer enn en kaffe, vil han kunne fortelle om hvordan han pleide å sette sammen kassetter til diskoteket han hadde i Hellas, om hvordan han senere gjorde det samme i en bar han senere drev, og om hvordan det ga ham glede å sette sammen kassetten hjemme med to platespillere og en mikser – «I don\'t like the breaks in between, you know» – og om hvordan situasjonen var da kan kom til Universitetet:
– When I first got here, there were only five or six cd\'s. Then I brought my own. I got tired of the same music all the time. That\'s the story, sier han.
Skal bygges ut av glädje
Han har spilt alle kassettene i kurven. Og i et skap finnes en boks med enda flere. Men ikke alt fungerer.
– Some are too exciting, some are too strong, sier han.
Alexandros\' samling består av 800 lp-er, 1000 kassetter og rundt 700 cd-er. Han spiller for kundene, men av og til for seg selv: Spiller han Janis Joplin, blir han melankolsk, gammel rock; nostalgisk, afrikansk musikk; mer aktiv, spiller han Santana (
– The new Santana? – No, all of it.) blir han glad.
Han spiller alt mulig. Nesten.
– I don\'t like the new pop style. Or hiphop.
Taffel latte
Om morgenen spiller han mest klassisk. Rundt elleve løfter han det litt.
– I don\'t think people drink more coffee because of the music. Maybe they come back more often.
Kanskje kommer de tilbake. Eller kanskje blir de hjemme for å lete opp sine gamle samlekassetter; skapt til bruk på bilferier og hytteturer eller ved hardt kroppsarbeid. Noen liker å tro at musikk bringer tilbake minner. Men å høre på ens egne gamle samlere er samtidig å høre sanger en aldri har hørt før.
Kort, viktig spørsmål
– Do you take requests?
– I do.
