Poesi og rødvin foran Stortingsplass

Sjefen i det nye Arbeidsutvalget (AU) i Studentparlamentet er Maria Veie Sandvik fra fakultetslistene. Det var ikke bare klassisk engasjement som drev henne til makten. I omveltningene som fulgte med Kvalitetsreformen, så nemlig Maria sitt snitt:

– Jeg ville utnytte den kaotiske overgangsperioden, for da kan en få ting gjort. Slik kan jeg ta ansvar for viktige saker, sier hun.

Det var ingen som turte å stille som motkandidat til Maria. Eller var kanskje alle de politiske fraksjonene allerede strålende fornøyd med at trønderen skulle bli sjef i AU?

– Studentpolitikk har gjort meg til en pragmatiker. Jeg er opptatt av positive endringer, ikke av prinsipper, slår hun fast.

Ulike mål, godt samarbeid

AU består av ulike fraksjoner fra Studentparlamentet, og det er derfor ingen overraskelse at de fire politikerne har ulike mål for perioden. Kristian Meisingset fra Moderat Gruppe er Utdannings- og studieansvarlig, og har både visjoner og konkrete tiltak:

– Vi må få utdanningen relevant for arbeidslivet. Det burde innføres praksisemner hvor man er en slags trainee, og masterstudenter bør delta i reelle forskningsprosjekter. Noen studier er dessverre slik at de ikke gir studentene muligheter videre i livet, forklarer han engasjert.

Nestlederer og representant i Universitetsstyret Torkel Nybakk Kvaal fra Sosialdemokratene er derimot mer bekymret for studentene der de er nå.

– Et langsiktig mål er at arbeidsmiljøloven også skal gjelde for studenter. Internt på universitetet jobber jeg for å forbedre studenters rettigheter og å opplyse dem om disse, sier han.

Nasjonalt og internasjonalt ansvarlig Iselin Ruud-Goksøyr er også fra fakultetslistene, og hun vil at studentene skal fylle lungene med frisk luft i utlandet, fjernt fra Blinderns støvete lesesaler.

– Instituttene må knytte flere kontakter og avtaler med utenlandske læresteder. Dessuten må vi integrere utenlandske studenter og gjøre Oslo til en attraktiv studieby, forteller hun.

Sjefen selv er mest opptatt av å få utarbeidet strengere retningslinjer for veiledning på masterstudiene, som gir konsekvenser for veilederen hvis oppfølgingen er dårlig. Disse fire ulike målene for perioden i AU er visst ikke noe problem for den taleføre gjengen:

– Vi samarbeider kjempebra! Alle er glade i å diskutere, samarbeidsvillige og tar ikke ting så personlig, sier Maria.

Politikerstudenter?

En ting er å være studentpolitiker. En annen ting er å være politikerstudent. Et uunngåelig spørsmål er om AU egentlig er en broilerfabrikk for vordende ministere og stortingsrepresentanter.

– Jeg har ingen storpolitiske ambisjoner, ler Iselin.

Torkel svarer litt mer alvorlig at han ikke har noen langsiktige mål om noen politisk karriere.

– Jeg kan ikke karakterisere AU som noen broilerfabrikk, sier han.

For litteraturstudent Kristian er fremtiden enda klarere. Han har nemlig funnet noe som gleder ham mye mer enn en rød stol på Stortinget eller plass ved Kongens bord:

– Poesi og rødvin. Jeg får holde meg til det, fastslår han.

Rock og realfag

Det ingen med bakgrunn fra realfag i AU. Hvorfor det er slik, har de fire vanskeligheter med å forklare.

– Studenter med bakgrunn fra humaniora og samfunnsfag er jevnt over mer engasjert, opplyser Torkel.

– Vi kan miste perspektivet på realfagene, men heldigvis har vi noen realister i Studentparlamentet som vi kan dra veksel på, sier Iselin.

Maria vil ha flere studenter til realfagene og også få dem bedre representert i studentpolitikken.

– Vi vil imøtegå dette i neste valgkamp, blant annet med debatter på hvert fakultet, sier hun.

Dette er bare ett av flere tiltak som AU ønsker å gjennomføre for å øke engasjementet hos studentene. Elektroniske valg og informasjonsbrosjyrer er konkrete tiltak. Men selvfølgelig må en leder også ha en drøm.

– Jeg har en visjon om å lage en slags festival rundt parlamentsvalget, hvor vi får band til å skrive låter om studentdemokrati, drømmer hun.