I fullt dagslys: Gaute Vindegg vet at
det skal mye til før folk reagerer på at
noen plukker epler midt på dagen.
I fullt dagslys: Gaute Vindegg vet at det skal mye til før folk reagerer på at noen plukker epler midt på dagen.

Spis de rikes epler

Frukthagene skriker etter å bli ribbet for modne epler. Epleslang er like viktig som det er gøy.

Publisert Sist oppdatert
Rent naturprodukt: Det
er kanskje litt mer å skrelle
bort på et hageeple enn et
kjøpeeple, men de trenger
som regel ikke skylles
Rent naturprodukt: Det er kanskje litt mer å skrelle bort på et hageeple enn et kjøpeeple, men de trenger som regel ikke skylles
Rekognosering: Åpne vinduer
eller dører er en indikasjon
på at noen er hjemme.
Rekognosering: Åpne vinduer eller dører er en indikasjon på at noen er hjemme.

Anmeldelse

    # Huskeliste når du skal på slang

  • Ryggsekk (da har du begge hender fri til å klatre)
  • Nøytrale klær, kamuflasje er tull
  • Tenk som en ninja – Gaute anbefaler Arne Treholts «Ninjateknikk II»
  • Visittkort, hvis du

Gautes Eplemos

  • Så mange epler man har fått tak i.
  • Sukker eller honning
  • 1. Skrell epler, kutt i små biter.
  • 2. Putt i kjele, sett på middels varme med lokk

    (helst klingfilm). Om det ikke kommer noe

    væske ut av eplene, kan man tilsette litt vann.

    3. Når alt begynner å bli kokt/gjennomsiktig tar

    man det av platen, kjører det med stavmikser/

    blender/visp, og rører inn sukker eller honning.

    Brunt demerrasukker gir en fin karamelltone.

    4. Sukkermengden vil variere etter epletypen

    og modningsgrad. Beregn ca 10–20 prosent

    av eplevekten (1 kg = 100–200 g sukker).

Bestemors eplekake

  • 100g smør
  • 150g farin/sukker
  • 150g hvetemel
  • 2egg
  • 2 ts bakepulver
  • 2 ts vaniljesukker
  • Så mange epler man har fått tak i.
  • 1. Visp sukker og romtemperert smør hvitt og luftig
  • 2. Visp inn egg, bland deretter i alt det tørre

    3. Ha i så mange eplebåter du kan/vil.

    4. Legg noe deig på toppen eller pynt etter evne.

    5. Ha i en form, stek på 180 grader i 30–45

    minutter/til den har satt seg.

– Når du skal på slang er det beste å te deg som en ninja. Du må gå i ett med omgivelsene, effektivt og bestemt. Hvis du plukker epler fra andres hager som om det var den mest naturlige ting i verden, er sannsynligheten desto mindre for at noen reagerer på at du er der.

Sjonglør: Gaute Vindegg liker
å blande jobb og fritid, og lager
gjerne mat av epler fra slang.
Sjonglør: Gaute Vindegg liker å blande jobb og fritid, og lager gjerne mat av epler fra slang.

Gaute Vindegg instruerer kyndig de smånervøse journalistene han har fått med seg for litt hverdagslig nasking. Selv har han lang erfaring fra slang-gamet, og går ikke bare på slang for å få seg sitt eget fix med epler. Til daglig jobber han som kokk, og rensker epletrær i profesjonell sammenheng. Da titulerer han seg som innsanker – han har til og med et visittkort som understreker sistnevnte for å gjøre veien inn i villastrøkenes overdådige frukthager kortere.

Det er fredag formiddag i Ullevål Hageby og solen står snart på sitt høyeste. En dårlig tid å dra på epleslang, tenker du kanskje? De ufaglærte har for sikkerhets skyld stilt opp i heldekkende svart og full kammo. Gaute mener imidlertid at mørkets ly og overdådig staffasje er oppskrytt.

– Det er litt nervepirrende å gå på slang, men så veldig farlig er det jo ikke. I dette området finnes mye av lesergrunnlaget til «Vi over 60» og «Vi i villa», og det er sjelden den typen mennesker som kjeppjager folk. Det skal dessuten mye til at noen reagerer på en fyr som står i en hage og plukker epler midt på dagen.

Mens vi speider etter potensielle innhøstingsobjekter forteller Gaute om hvorfor han begynte å gå på epleslang. I barndommen drev han og kompisene med «lusking». Det gikk ut på at de gjemte seg i hagene til folk og prøvde å unngå å bli oppdaget.

– Noen kompiser og jeg perfeksjonerte teknikken til det punktet at vi gjemte oss oppi et tre mens eieren klippet plenen under oss uten at vi ble oppdaget.

Etter hvert utvidet luskingen seg til å involvere epleslang. Først var det mest for moro, men etter hvert har Gaute blitt en seriøs sanker. Han mener det er synd at vi ikke bruker mer av maten som går til spille rundt oss hele tiden. De fleste kjører heller til butikken enn å ta for seg i sin egen hage. Det er også tydelig i Ullevål Hageby: Det bugner av epler og annen frukt hagelangs, men de fleste trærne ser urørte ut.

– Folk kjøper gjerne biodynamisk syltetøy fra Italia og er litt kry over det, men det blir neppe mer biodynamisk enn epler fra din egen hage. Ikke er det kortreist, heller.

Før i tida var frukthager forbundet med pleie, sanking, høsting og lagring av hva enn du kunne skvise ut av de naturlige råvarene. Gaute mener vi har blitt fremmedgjorte for sammenhengen mellom alt det spiselige som henger rundt oss, og ferdigproduktene vi kjøper i butikken. Vi tenker ikke at eplesyltetøyet fra Rema er laget av faktiske epler. Derfor lar vi være å benytte oss av råmaterialet selv. Nå står trærne igjen, nedlasset av brillefin frukt.

Når jeg ser et vanskjøttet tre får jeg ekstra lyst til å plukke fra det.

Gaute Vindegg

– Folk tar dårlig vare på trærne sine. Man bør helst høste dem om høsten og ta av halvparten av blomstene på våren. Når jeg ser et vanskjøttet tre får jeg ekstra lyst til å plukke fra det.

Gaute spretter inn og ut av hage etter hage som om han bodde der sjæl. Ikke en eneste gang er det noen som reagerer – selv ikke når tre personer noterer, stiller spørsmål og tar bilder. Noen står og titter ut gjennom kjøkkenvinduene og følger forundret med på mannen som tar seg til rette i plomme-, pære- og epletrærne deres. Han spretter tilbake med lommene fulle, helt uten samvittighetskvaler.

– Lukt på dem! Når de er så ferske så lukter de ikke eple, de lukter nesten ingenting før vi kutter dem opp. Tenk på en fisk som er helt fersk. Den lukter ikke fisk sånn som vi tenker at fisk skal lukte, den lukter bare hav.

På privaten nøyer Gaute seg med noen få epler til spising, bakst, sylting eller til å lage eplemost. I jobbsammenheng, derimot, kan han ribbe hele trær.

– Jeg finner en hage med bra frukt, ringer på og spør om jeg kan plukke trærne deres. Da gir jeg dem gjerne også visittkortet mitt, sånn at jeg ikke bare er en rar, tilfeldig fyr som ringer på. Jeg har plukket flere kasser med epler på den måten.

I tillegg til at det er kostnadsbesparende og miljøvennlig finnes det smaksmessige fordeler ved å velge norske hageepler.

– Importeplene er stort sett rendyrkede, standardiserte typer som Granny Smith og Golden delicious. I virkeligheten finnes det jo mange, mange sorter. Folk vet forskjellen på røde, gule og grønne epler, men de færreste tenker over at det finnes noe mer. I naturen er kvaliteten mer varierende, men smaken er ofte bedre.

Som profesjonell innsanker har han en større visjon enn bare å snike seg til et eple her og en pære der.

– Drømmen min er å få til et slags leverandørsystem i Oslo. Hvis man sanket inn alle uhøstede epler på Nordstrand og Ullevål ville man sannsynligvis ha mettet årsbehovet for epler i hele Oslo. Vi trenger jo ikke begrense oss til epler heller. Det er mye bra pærer, plommer og bær, for eksempel.

Når vi går på slang hagelangs ser vi steder på en helt annen måte. Vi ser ubrukt potensiale, og det er gunstig for oss med lite penger. Gaute har et hett tips:

– Går du på slang kan du skaffe jule- og bursdagspresanger i en fei. Er du fattig student? Stjæl epler og lag eplemos da vel! Holder til hele slekta.

Powered by Labrador CMS