Vindkraft i flatpakk
Småskala vindkraftverk som «Ikea-byggesett«, 4000 miles råkjøring gjennom USA samt ett innovativt forretningskonsept kan gi gründerstrøm til grisgrendte bygder i Russland og bønder i Afghanistan.
– Vi må spørre folk: Har du lyst til å kjøpe en vindturbin? Vi må gjennomføre analyser av markedet og analyser av oss selv, sier Svein Kjetil Haugset (27), produktutvikling og produksjonsstudent ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).
Og som sagt så gjort. Da Haugset og studiekamerat på entreprenørstudiet ved NTNU, Ottar André Sandvik (25), sommeren 2004 dro til Boston for å gå på Gründerskolen, leide de seg like godt en bil og dro på en 4000 miles lang roadtrip for å spørre folk hva de syntes om vindkraft. På Gründerskolen lærte de om å starte egen bedrift og skrev forretningsplan.
– Vi stilte oss på gata og spurte folk i de vindrike statene i Midtvesten. Det overrasket meg veldig at folk der var like opptatt av grønn energi som vi er her i Norge, sier Haugset og lener seg ivrig over bordet.
Turbinsk hemmelighet
Klokken er elleve fredag formiddag. Haugset, Sandvik og partneren Nicolai Løvdal (28) sitter plettfritt antrukket i dress på vei for å motta stipendet Ren Energi på 100.000 kroner fra det store energikonsernet, E-CO. De har jobbet med prosjektet i litt over ett år som del av Entreprenørskolen ved NTNU og har utviklet en idé om hvordan en kan utvikle småskala vindkraftverk i områder med dårlig infrastruktur.
Vi får ikke være med inn på prosjektpresentasjon av frykt for at forretningshemmeligheten skal lekke ut, men får likevel vite litt på pressekonferansen, selv om det meste går med god klaring over hodet på oss. Entusiastiske journalister fra fagtidsskrifter spør detaljert om turbiner og watt. Noe er likevel mulig å forstå. En vindmølle vil nemlig kunne dekke 50 prosent av en husstands strømbehov.
Mini-møller
– Vindmøllene vil være relativt små, mindre enn flaggstangen og ikke over femten meter. Bare de nærmeste naboene vil se den, og får lyst på en vindmølle de også, sier Haugset.
De største vindturbinene i verden som er under serieproduksjon, veier totalt fem hundre tonn, forteller Arve Øyan i Scanwind, Norges eneste vindmølleprodusent. De største har ifølge professor Olav Bolland ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU en propell som er hele seksti meter fra spiss til spiss. Sentrum i propellen er nitti til hundre meter over bakken. Ingen pryd for hagen med andre ord.
Turbin-trend
Noe av bakgrunnen for tildelingen av stipendet, var en god og gjennomarbeidet forretningsplan samt et innovativt forretningskonsept. Bellona har bistått E-CO i utvelgelsen.
– For å kunne utrette noe for miljøet, må vi gjøre det lønnsomt. Man kan lage verdens beste produkt og ikke få utrettet noe fordi en ikke får solgt det, slår Haugset fast og får støtte av Frederic Hauge, leder i Bellona, som tror folk om 15-20 år selv vil produsere energien ved bruk av vindmøller og solcellepanel.
– Jeg tror dette blir ett av de størst voksende markedene i verden, og det var derfor vi gikk inn for at dere skulle få prisen. Det er en trend i tiden med desentraliserte løsninger og fornybar energi, sier Hauge
Turbinsommer
I sommer skal studentene bruke stipendet til å bygge en modell, sette den opp i samarbeid med en pilotkunde samt komme i kontakt med aktuelle aktører. Til høsten danner de firma.
– Vindmøllene skal kunne leveres flatpakket sammen med en kort bruksanvisning og har potensialer i fjellene i Russland der kun de tettest bebygde områdene har strøm, samt i Afghanistan, sier Hans Erik Horn, president i E-CO, som tror dette er fremtiden.
