Virkelighetens justis

LILLESTRØM: (Universitas) – Alle jusstudenter blir oppfordret til å følge en del saker, blant annet for å forstå mer av etikken som ikke alltid er så lett å forstå i klasserommet, sier og Christian Fredrik Henningsen (26).

Sammen med jusstudentene Christian Fredrik Platou (26) og Stian Fagernæs (25) blir han stående utenfor Åråsen et øyeblikk. Konferanserommene, som ellers er oppholdsrom for kanarifansen, er nå Eidsivating lagmannsrett.

– Det er litt teatralsk. Hele settingen, det formelle språket og kappene, det er på en måte en forestilling, sier Platou.

– Dette er nok den mest spesielle saken vi har vært med på, legger Fagernæs til.

Juridisk hverdag

– Selv om denne saken er spesiell, er det her vi får sett den juridiske hverdagen. Nå får man noe konkret å knytte begrepene til, sier Stian Fagernæs.

De vil ikke spekulere i skyld. Det er ikke derfor de er der.

– For oss gjelder det å følge med på hva advokatene foretar seg. Følge psykologien i det, og selvfølgelig er vi også her fordi vi er nysgjerrige. Å se en sak i virkeligheten gir et helt annet inntrykk, sier Platou.

Åpen sal

– Har du noe firkløver igjen, spør en av damene i venninnegjengen bak oss.

Som en syklubb sitter de der å koser deg. Dagen er tydeligvis satt av til å overvære en rettssak, og de fleste i salen får sitt pass påskrevet. Jusstudentene misliker det.

– Er ikke dere også kikkere?

– Nei, vi drar hit med god grunn. Jeg mener at det blir helt feil om man kommer til slike rettssaker for å se Kristin «live». Det er derimot veldig viktig for rettssikkerheten at rettssaker er åpne, mener Platou.

– Selv om det er en omstendelig og kanskje lite effektiv prosess, kan vi i alle fall være glade for at vi har et system i Norge som fungerer slik det er ment, sier Henningsen.

Tabloid

Platou og Fagernæs har vært meddommere i byretten, og alle tre har vært til stede på en rekke andre rettssaker. De mener at mange jusstudenter er flinke til å få med seg aktuelle rettssaker. Dette er tredje dagen de følger Orderudsaken.

–

Har dere blitt hardhudet etter å ha fulgt en del rettssaker, eller blir dere også grepet av alvoret?

– Det er klart man blir grepet av at det betyr så mye for de personene som er involvert. I det ene øyeblikket blir man flau over å høre dagbøker til de siktede bli lest opp, og i det neste så ser man advokatene stå og spøke med hverandre. Det hele blir litt absurd, mener Henningsen.

– En av de viktigste grunnene til å dra hit, må jo være at man slipper å bare få rettssaken feilaktig gjengitt i tabloidene. I flere tilfeller har vi sett at pressen har tatt ting ut av sin sammenheng, og spikret sammen forklaringene til de siktede slik leserene vil ha det, sier Henningsen.

– Det jeg reagerer på, er når de tabloide mediene er ute etter å løse saken på egen hånd. Det er helt feil at de skal springe rundt å leke detektiver, sier Platou.

Spennende

– Hva tenker dere rundt deres eget yrkesvalg når dere sitter som publikum?

– Jeg har hatt sommerjobb i advokatfirmaer som driver med forretningsjus, og selv om det var spennende så var det veldig fjernt fra det som skjer i saker som denne. Jeg er veldig usikker på hva jeg vil i fremtiden, sier Fagernæs.

Alle har de noen i familien med jus som sitt arbeidsfelt, og alle har de fått inntrykk av at det er en spennende verden.

– Jus er gøy, og særlig er jeg fascinert av språket og argumentasjonen, sier Henningsen.

Midt i en ny diskusjon om juryordningen går dørene opp. Avistegnerne spisser blyanten, og damene i venninnegjengen pusser brillene. For jusstudentene er det klart for en ny runde med lov og rett.

Retten er satt.