
Nye nedskjæringer er rett rundt hjørnet
Protester og appeller til regjeringen fører ikke frem: På fredag må Universitetsstyret diskutere en ny runde med smertefulle kutt.
– Det som skjer ved Universitetet i Oslo er totalt uakseptabelt og undergraver både undervisning og forskning, sier Odd Einar Dørum, Venstres utdanningspolitiske talsmann.
Universitas har de siste månedene satt lys på omfattende nedskjæringer ved Universitetet i Oslo (UiO), der det kommer frem at kuttene som tas ved de ulike fakultetene i overveiende grad rammer studentene. De fleste fakultetene ved Universitetet har fått kjenne sparekniven. Det er dette som får Dørum til å se rødt.
Nye kutt
På fredag skal sparekniven på bordet igjen. Da diskuterer Universitetsstyret hvilke ytterligere kutt som må til for å rette opp i den økonomiske situasjonen. De vurderer blant annet:
- Å avvikle prosjektet Mangfold i fokus i akademia – universitetets eneste satsning på rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn.
- Å stryke forslaget om å bevilge 5 millioner til fleksibel læring – universitetets satsing på andre former for læring.
- Å utsette eller avslå investeringer på flere millioner i Det Norske Studentersamfunds storsalprosjekt
- Å kutte ut miljøsatsingen som skulle innebære et søppelsugsystem på Blindern.
- Å kutte 300.000 kroner i bevilgningen til Karrieresenteret.
Krever forskningskutt
Studentparlamentsleder Heine Skipenes ber nå om at studentene skjermes i den kommende kuttrunden. Kuttene må heller tas fra forskning, mener han.
– Det kan ikke kuttes mer hos studenter, rett og slett. Det går på bekostning av studiekvaliteten. Nå er det på tide at universitetet ser på alternative måter å håndtere den økonomiske situasjonen på. Skal det kuttes mer nå, må det gå på bekostning av forskningen, sier Skipenes.
Han mener det er korttenkt av universitetsledelsen og regjeringen å påføre studentene så store kutt.
– Vi må tenke på at det er studentene som skal bære forskningen videre. Hvem vil fortsette en karriere ved universitetet når man opplever å bli nedprioritert på denne måten? spør han.
UiO-rektor Geir Ellingsrud ønsker ikke å uttale seg i saken.
– Latterlig og tragisk
Leder i Norsk studentunion (NSU) Per Anders Langerød forteller at de små bevilgningene tvinger institusjonene til å sette studenter og forskning opp mot hverandre. Han tror kuttene på sikt kan føre til en ny debatt om privatfinansiert utdanning.
– Alle vil overleve, så det er naturlig at det oppstår en kamp om hvor det må kuttes. Om det fortsetter som nå, vil vi om kort tid få en legitim debatt om privatfinansierte universiteter og høgskoler. Det er det som blir resultatet når det offentlige svikter, sier han.
Kristian Mollestad, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO og universitetsstyremedlem, mener også det er umulig å nå målene for forskningen når ressursene er så små. Han lar seg særlig irritere over regjeringens insistering på at de satser på forskning.
Det er både latterlig og tragisk at regjeringen omtaler universitetet som en forskningssatsing. Kristian Mollestad, Forskerforbundet
– Det er både latterlig og tragisk at regjeringen omtaler universitetet som en forskningssatsing, sier han.
Skylder på regjeringen
På Stortinget uttrykker Odd Einar Dørum sympati for kuttrammede studenter. Men han understreker at regjeringen må ta sin del av kritikken for at UiO prioriterer som de gjør.
– Det er naturlig at universitetet kutter hos studentene og ikke i forskningen. Forskningen forutsetter undervisningen. Vi visste at dette ville skje når kuttene i basisbevilgningene var så store. Det finnes bare én løsning på dette; det er å øke bevilgningene, sier Dørum.
Også utdanningspolitikerne Anders Anundsen (Frp) og Ine Marie Eriksen Søreide (H) legger mye av skylden på manglende bevilgninger fra regjeringen.
– Det tar lang tid å bygge opp gode fagmiljøer. Nå ser vi hvor fort det går an å rasere dem, sier Søreide.
Godtar ikke kritikken
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Jens Revold (SV) vil imidlertid ikke gå med på at den økonomiske situasjonen for Universitetet i Oslo er så drastisk som opposisjonen, studentene og de universitetsansatte vil ha det til.
– Vi tror det er mulig å ivareta alle delene av institusjonens ansvar innefor de rammene som nå finnes. Men vi jobber hele tiden for å styrke forskningsevnen og for en økt utdanningskapasitet, sier Revold.