
Psykologi rammet av millionkutt
Psykologisk institutt må kutte med i overkant av 4 millioner kroner i årets budsjett. Først og fremst er det undervisningstilbudet som får lide.

– Kuttene ved Psykologisk institutt vil få dramatiske konsekvenser, sier Øyvind Sandsether, studentrepresentant for profesjonsstudiet i programrådet ved instituttet.
Psykologisk institutt må kutte med i overkant av 4 millioner i årets budsjett, ifølge tall Universitas har fått fra fakultetsledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Det skjer som en følge av at SV er pålagt å kutte 11,5 millioner i 2008-budsjettet, grunnet budsjettkuttene til Universitetet i Oslo.
Kuttene ved SV er nå fordelt på instituttnivå, og som det klart største instituttet må Psykologisk institutt bære nesten en tredjedel av byrden. I tillegg har instituttet et fem millioner kroner stort underskudd fra i fjor, og dermed er det Psykologisk institutt som blir hardest rammet av kuttene, ifølge Gudleik Grimstad, fakultetsdirektør ved SV.

Tim Brennen, fungerende instituttleder ved Psykologisk institutt, mener årsaken til underskuddet i stor grad skyldes at det er blitt brukt for mye midler på innleid kompetanse og på kostbart utstyr til forskning.
– Det må vi betale for nå, sier han.
Kutt i studietilbudet
Brennen kan informere om at et av kuttiltakene vil bli å bruke eksterne hjelpelærere i mindre grad. I undervisningen vil man redusere studietilbudet ved å slå sammen enkelte av emnene. Instituttet vil også kvitte seg med bruk av eksterne sensorer ved eksamen, og dermed også redusere antallet sensorer ved eksamen.
– Vi må rett og slett utnytte hver dråpe av interne ressurser, sier han.
– Vil ikke dette forringe kvaliteten på studiet ettersom professorene får langt flere oppgaver enn før?
– Vi forsøker å benytte oss av de 30 stipendiatstillingene vi har her, og mener at det kan løse mye av problemet, sier han.
Anne Inger Helmen Borge, professor ved Psykologisk institutt, stiller seg skeptisk til forslaget, og mener det er uheldig.
– Det vil slå negativt ut oppover i systemet. Jeg har brukt mye tid på å veilede studenter, men dette vil nok gjøre at vi blir nødt til å bli skarpere i kantene og kanskje avbryte veiledning fordi vi har andre oppgaver som sensur å ta tak i, sier hun.
Brennen understreker at instituttet ennå er i tenkeboksen på hvordan de skal benytte sine interne ressurser maksimalt.
Frykter konsekvensene
De foreslåtte kuttene blir sterkt kritisert av studentene. Psykologistudent Øyvind Sandsether i programrådet på psykologi synes særlig det er kritisk at sensur på eksamen nå bare vil bli satt av en sensor.
– Dette er så alvorlig at vi i programrådet vil fremme forslag om at bokstavkarakterene fjernes, og at man heller bare benytter «bestått» og «ikke bestått», sier han.
Sandsether er også bekymret for at spennet i forskning på hovedoppgavenivå vil bli snevrere som en følge av færre eksterne ved fakultetet.
– Dersom man ønsker å forske på et område hvor det finnes spesialister, men ikke internt, vil det kanskje heller bli til at man konsentrerer forskningen rundt områder hvor man faktisk har intern kompetanse, sier han.

Svanhild Sønsteby på 4. semester ved profesjonsstudiet er også bekymret for mangfoldet ved studiet.
– Man trekker inn ekstern kompetanse for å utfylle med kunnskap som ikke finnes på instituttet, sier hun.
– Vil slå uheldig ut
Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet, er heller ikke fornøyd med hvordan Psykologisk institutt nå velger å kutte.
– Det er veldig typisk at man konsentrerer seg om å skjerme forskningen. Jeg er sterkt kritisk til hvordan man kutter i undervisning over en lav sko, og lar studentene bli de skadelidende, sier han.
Skipenes framhever viktigheten av å opprettholde et utadrettet studium.
– Psykologisk institutt har en høy internasjonal kvalitet som det er viktig å holde på. Studentene skal jobbe ute i samfunnet, og når man da velger å ikke trekke inn fagkompetanse utenfra er det fare for at miljøet blir for lukket, sier han.
Også når det gjelder en-sensor-ordningen er Skipenes klar:
– Dette er svært uheldig og vil slå dårlig ut for studentene. To-sensor-ordningen skal tross alt være en forsikring for studentene. Å fjerne den stiller jeg meg svært kritisk til, sier han.