Har ikke bedre lærerkontakt

Hvert av de siste to årene har fakultetene mottatt 78 millioner kroner for at antallet studenter per lærer skal bli lavere. Pengene er bevilget fra UiO, som igjen har fått midler fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fullfinansiering av kvalitetsreformen. Et av målene med reformen er hyppigere studentoppfølging. Men nye tall fra Database for høyere utdanning (DBH) viser at lite har skjedd i løpet av de siste fire årene.

Nestleder i Studentparlamentet, Torkel Nybakk Kvaal, synes det er svært bekymringsfullt.

– Med så mange studenter per underviser som det er ved enkelte fakulteter i dag, vil kvalitetsreformens intensjoner om bedre oppfølging ikke kunne oppfylles, sier han.

Kvaal sier det er vanskelig å finne gode forklaringer på dette.

– Men hvis det er slik at fakultetene har brukt pengene på noe annet enn det tiltenkte, er jo det kjempeille, mener Kvaal, som tror en årsak kan være at fakultetene tar inn flere studenter når de ansetter flere lærere.

Støtte til ingen nytte

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har hatt 28 studenter per lærer de siste fire årene, og har fått 20 millioner kroner per år – til sammen 60 millioner kroner – til å bedre forholdstallet.

Fakultetsdirektør på SV, Marianne Gjesvik Mancini, sier grunnen til at det ikke blir færre studenter per lærer, er at totaløkonomien ikke har bedret seg.

– Det har blitt gitt med den ene hånden og tatt med den andre. Dersom vi ikke hadde fått ekstratilskuddet, hadde antall studenter per underviser økt dramatisk, sier hun.

Det juridiske fakultet (Jus) er det fakultetet som per i dag har flest studenter per lærer, selv om DBH-tallene riktignok viser en nedgang fra 2002 til 2006 på 40 til 36 studenter per lærer. Jus-dekan Jon T. Johnsen sier at tallet i praksis er høyere enn det statistikken viser; nærmere 60.

– Det er hvis vi ikke regner med stipendiater, som bare underviser i mindre grad. 60 studenter per ansatt er et meget høyt tall, sier Jon T. Johnsen, som mener et akseptabelt tall sammenlignet med andre profesjonsstudier ville vært én til 20 studenter per lærer, altså en tredjedel av dagens nivå.

Må kutte studenter

Jus har mottatt 15 millioner ekstra i bevilgninger per år, og til sammen 45 millioner kroner, til å bedre forholdstallet. Johnsen forteller at årsakene til det dårlige forholdstallet ikke bare er knyttet til økonomiske midler.

– Vi har de to siste årene hatt problemer med rekrutteringen fordi det ikke har vært nok interesse fra kvalifiserte søkere, sier han, og legger til at det vil ta lang tid å bedre forhåndstallet hvis man bare skal gjøre det ved å ansette flere lærere.

– Man må også kutte i antall studenter, men det er problematisk med den nye finansieringsordningen, som gir mer penger hvis man har flere studenter, sier han.

Prorektor ved UiO, Haakon Breien Benestad, sier at forholdstallet mellom studenter og lærere er det viktigste målet i kvalitetsreformen. Han synes ikke dagens situasjon er optimal, og tror årsaken kan være forsiktighet ved ansettelser.

– Jeg vet at de spesielt på Jus har vært forsiktige med å ansette folk de ikke tror er gode nok, fast ansatte kan jo tross alt bli værende i 40 år. Det er dermed en viktig prosess.

Benestad mener det kan settes spørsmålstegn ved om kvalitetsreformen er fullfinansiert.

– Selv om departementet har bevilget mye penger, vil nok mange hevde at reformen ikke er fullfinansiert. Det krever enormt mye ressurser når man skal få igjennom en hel studiereform, sier han.

Se også kultur side 10 og 11