Rektorduellen

Spørsmål 1: Ønsker du noen endringer i dagens evalueringssystem? Bør det være færre eksamener, flere eksamener, flere eller færre innleveringer, mer bruk av mappevurdering, eller mer bruk av muntlig eksamen?

Spørsmål 2: Hva er den viktigste seieren det avtroppende rektoratet har vunnet i sin periode? Og hva er den største feilen de har gjort?

Ole Petter Ottersen

Spørsmål 1: Dagens evalueringssystem på UiO er svært differensiert, og

slik må det være. Det er avgjørende at de som er ansvarlig for undervisningen evaluerer den i overensstemmelse med studentenes tilbakemeldinger. Generelt bør det bli bedre sammenheng mellom innleveringer, eksamener og læringsmål, slik at studentene får tilbakemeldinger underveis og kan utvikle seg videre.

Mappeevaluering er en god, men krevende evalueringsform som vi vil oppmuntre til at tas i bruk. Når det gjelder muntlig eksamen, ser vi at kandidatundersøkelsen viser at våre studenter har for lite muntlig trening, og det er bekymringsfullt. Å ta i bruk muntlige eksamener må derfor ses i sammenheng med en innsats for å bedre studentenes trening i muntlig. I tillegg mener vi at det vil styrke studentenes muntlige ferdigheter om de hadde mer muntlige fremlegg av prosjekter og «mapper».

Spørsmål 2: Det viktigste det avtroppende rektoratet har gjennomført, i nært samarbeid med fakultetene og enhetene, er nok at de fikk i havn faglige prioriteringer som ble satt i gang under tidligere rektor Arild Underdal. Denne prosessen har vakt internasjonal anerkjennelse og vil bli stående i historien og prege universitetet. Selv om mye kunne vært gjort annerledes, har vi nå et dokumentert grunnlag for å løfte oss som forskningsuniversitet. Nå må fakultetene si hvordan de vil gjennomføre disse prioriteringene, og vi er åpne for at dette må tilpasses de ulike fagtradisjoner og utfordringer. Det viktigste nå er å sørge for at gjennomføringen styrker kvaliteten på undervisningen.

Den største feilen dagens rektorat har gjort er at de ikke har klart å

profilere godt nok alt det UiO er gode på, informere om UiOs styrke og samfunnsnytte både i forskning og utdanning, samt utnytte museenes potensial som døråpnere for lærelyst og samfunnskontakt.

Trygve Wyller

Spørsmål 1: Dagens vurderingssystem gir mange og varierte muligheter for å gjennomføre eksamen. Hovedtanken er at eksamen og vurdering ikke bare skal være en formell kunnskapskontroll, men også et noe som kan skape bedre læringsprosesser. Mitt hovedperspektiv er derfor at man må eksponere studentene for ulike vurderingsformer i løpet av et BA- og MA-studium.

Muntlig eksamen mener jeg er viktig, fordi den også gir studentene ferdigheter i forhold til å presentere og fremlegge sine kunnskaper og refleksjoner i en mer fleksibel form enn det en skriftlig innlevering åpner for.

Antallet vurderinger må balanseres mot det viktige ønsket om faglig fordypning som mange studenter i dag etterspør. Faglig fordypning blir utfordret av en studievirkelighet med mange små emner og hyppige innleveringer. En vei å gå – som jeg vil anbefale – er å legge opp til flere større emner. Jeg vil arbeide for at fagmiljøene i enda større grad tar helhetlig ansvar for fordypning og progresjon i studiene på både BA- og MA-nivået.

Spørsmål 2: Jeg mener at kampen mot «hvileskjæret» kanskje er Ellingsruds viktigste seier. Helt fram til statsråd Djupedal måtte gå, var dagens rektor en konsekvent motstander av det som skjedde. Jeg føler meg ganske sikker på at Geir Ellingsruds tydelige tale gjorde sitt til å svekke statsråden så mye at han måtte gå. Rektor gjorde her en viktig markering, både av det utålelige i budsjettet og i å understreke UiOs ledende rolle i norsk forsknings- og utdanningspolitikk.

Den største feilen de har gjort er at arbeidet mot hvileskjæret nærmest ble et unntak. Ellingsruds rektorat har vært altfor lite synlig i norsk offentlighet, og det har svekket UiOs omdømme og tillit blant sentrale samfunnsaktører. Dette er først og fremst en kritikk rettet mot at dagens rektorat har undervurdert hva som skal til for å være en del av den offentlige debatten. Det krever både profesjonalisering og oppmerksomhet rundt hva som er viktig. Dagens rektor må utsette seg for samfunnsdebatten på en mer krevende måte enn noen gang. Det synes jeg verken rektor eller noen i hans rektorat har vært gode nok på.

Anders Schiøtz Worren, journalist og tidligere redaktør i Universitas, kommenterer svarene fra rektorkandidatene:

Kommentar til Ottersen

Spørsmål 1: Ottersen går langt i å antyde at dette er det enkelte fagmiljø sitt bord. Problemet er at variasjonene fra fag til fag i hvordan studentene prøves, henger like mye sammen med hva en type evaluering koster, som hvor godt egnet denne evalueringen er ved det bestemte faget. Ellers er mangelen på muntlig trening stor mange steder, men i likhet med mappevurdering er det en meget ressurskrevende måte å teste studentene på. Da spørs det om det vil hjelpe stort å kun oppmuntre til at evalueringsformene taes i bruk.

Spørsmål 2: Prosess faglige prioriteringer (PFP) trekkes frem av rektor Ellingsrud selv som en av bragdene til det sittende rektorat. Tilslutning til den omfattende prosessen vekker nok anerkjennende nikk hos de som ønsker elite over bredde, men PFP har også ledet til mye sinne og frustrasjon hos dem som ikke føler seg hørt, eller ikke liker tanken om å nedprioritere de fagene som per i dag ikke er blant UiOs beste og mest robuste.

Kommentarer til Wyller

Spørsmål 1: Her smeller Wyller til med et forslag om å delvis reversere Kvalitetsreformens overgang fra grunn- og mellomfag (enheter på 60 og 30 studiepoeng) til små moduler (10 og 15 studiepoeng). Spørsmålet om det er rom for faglig fordypning i små emner er betimelig, men større emner vil nødvendigvis gå på bekostning av studentenes valgfrihet. En utvidelse av emnenes størrelse vil også måtte koordineres og innføres samlet for å ikke være til hinder for tverrfaglighet, ellers kan det bli vanskelig å sette sammen semestre på 30 studiepoeng. Dette forslaget kan kreve at alle grader må omorganisere emnene sine, og man kan saktens spørre seg hvor populært det vil være.

Spørsmål 2: Et trygt svar i en sak der ingen i akademia er uenige, nemlig at sektoren trenger mer penger. I kritikken om tydelighet i samfunnsdebatten, som også Ottersen er opptatt av, kommer Wyller med et stikk til hele det sittende rektoratet. Sittende viserektor Inga Bostad er del av rektoratet som kritiseres for manglende synlighet og tydelighet. Samtidig er hun prorektorkandidaten til team Ottersen, og har av Ottersen selv blitt fremhevet som en som skal ha et særlig ansvar for UiOs synlighet i samfunnet. Et tankekors?