Skal studere mannen
Nordiske likestillingsministere har lansert historiens første forskningsprogram med fokus på menn og maskuliniteter.
– Dette er første gang i historien at det lanseres et forskningsprogram med fokus på menn og maskuliniteter, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK).
Han har vært en sentral pådriver for forskningsprogrammet om nordiske menn som nylig ble vedtatt av de nordiske likestillingsministerne. Programmet skal settes i verk av Nordisk ministerråd i løpet av 2003, og er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og høgskoler i de nordiske landene.
Men inni er vi like
– Sentrale forskningsområder er menn i relasjonen mellom arbeid og familie, farskap og sosialisering av gutter, sier Jørgen Lorentzen.
Han mener de biologiske forskjellene menn og kvinner imellom er minimale.
– Håret og tissen er forskjellig, men ellers er følelsesregisteret og vårt kognitive system stort sett det samme. Riktignok blir vi opplært til å være forskjellige, men det er en del av den samfunnsmessige betingelsen, sier han.
– Hvorvidt adferd betinges av biologi eller miljø er et svært omstridt spørsmål?
– Ja, det er strid om det, men de fleste av dem som er uenige i at sosialiseringen er viktigst er naturvitenskapelige forskere, som jo selvfølgelig elsker det naturlige.
– Vil du se helt bort fra at overrepresentasjonen av menn i kriminalitetsstatistikken har med biologiske faktorer å gjøre?
– Det er et komplekst spørsmål som krever flere svar. Et svar er at noen gutter faller utenfor i sosialiseringsprosessen. På grunn av bevisstheten rundt gutteproblembarna sosialiseres enkelte gutter inn i denne rollen. På denne måten skaper for eksempel skolen kriminelle, sier han.
Ingen rivalisering
Lorentzen er ikke bekymret for rivalisering med kvinneforskningen.
– I dag er det en samarbeidssituasjon mellom kvinne- og mannsforskningen, men for ti år siden var det ikke like lyserødt. Det er to små forskningsfelt, og det ville være latterlig om vi ikke klarte å samarbeide, så det gjør vi heldigvis, sier Lorentzen.