Stor studiepoengproduksjon gir kutt i studieplasser

Kvalitetsreformen har fått studiepoengproduksjonen til å gå opp. Høsten 2001 produserte gjennomsnittstudenten ved Universitetet i Oslo (UiO) 14,49 studiepoeng. Siden den gang har poengene krabbet oppover, og høsten 2004 ble det gjennomsnittlig produsert 17,75 poeng per student. Dette er en økning på 22,5 prosent. På landsbasis er den tilsvarende økningen 20,8 prosent. Men antallet studieplasser har i samme periode gått ned.

– Det at studiepoengproduksjonen har gått opp, er positivt, men den kjedelige siden er at dette medførte kutt i antallet studieplasser, sier studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.

683 kuttes – 13,3 mill spares

I den kvalitetsreformerte finansieringsmodellen skal universiteter og høgskoler få inntekter knyttet til studiepoeng, tildelt for 2 år tilbake. Med andre ord skulle UiO få penger for poeng produsert i 2003 i 2005. Men i 2005 har UiO ikke bare fått belønning for bedre studiepoengsproduksjon, men også beskjed fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om å kutte 683 plasser fra de «billigste» studiene, tilsvarende en sum på 13,3 millioner kroner. Kuttet gjennomføres fra høsten 2005, og de fleste kuttene skjer på Humanistisk fakultet og Samfunnsvitenskapelig fakultet. På landsbasis kuttes totalt 4.000 plasser.

– Det som skjedde i praksis, var at vi produserte mer enn departementet syntes var heldig, sier Bakken.

Hun tror problemet skyldes en uklarhet i ansvarsfordeling mellom UFD og Finansdepartementet (FD), hvor FD prøver å sette ned rammer for hvor mange studiepoeng som faktisk kan produseres årlig.

– Dårlig av regjeringen

– UFD ble pålagt kutt i statsbudsjettet, og mente det var bedre å kutte i antall plasser enn å kutte ned antall penger per student. Det virker jo fornuftig, men summen av 4.000 plasser passer veldig godt overens med poengene produsert per student, sier leder av Norsk Studentunion, Jørn Henriksen, som ikke er veldig imponert over regjeringens tankegang.

– Dette er uheldig fordi vi innførte tanken om at pengene skulle følge studentene, slik at man fikk belønning for progresjon. Da kan man ikke spenne bena under dette, sier han, og legger til at det er dårlig å kutte i studieplasser når man har et behov for at flere tar høyere utdanning.

Intet tap

Statssekretær i UFD, Bjørn Haugstad (H), avviser kobling mellom økte studiepoeng og plasskutt.

– Når vi har sørget for fullfinansiering av ordningen, har vi aldri sagt at institusjonene er immune mot å bli trukket i budsjettprioriteringene, sier Haugstad.

– Samfunnsøkonomisk så er det mer lønnsomt å få folk igjennom utdanning, og hvis det koster litt mer penger så er det en pølse i slakting i forhold til gevinsten, legger han til.

– Hvorfor ble det da kuttet i antall studieplasser?

– Kuttet var ut fra en vurdering der regjeringen skal få budsjettet til å gå i hop, og vi hadde tallmateriell som klart tydet på at det er en del studenter i høyere utdanning som ikke er godt nok kvalifisert, og at det neppe er noe tap for dem eller samfunnet at de ikke starter på en høyere utdanning, sier Haugstad, som også avviser at det var en uklarhet mellom dem og FD.

FD ønsker ikke å kommentere saken.

Storprodusent

Johannes Wilm studerer på Humanistisk fakultet og Samfunnsvitenskapelig fakultet. Siden han begynte studiene i år 2000, har han tatt rundt 493 studiepoeng. Forrige semester tok han hele 115. De ulike studieprogrammene legger opp til at studenter skal ta om lag 30 studiepoeng i semesteret. Wilm kan ikke forstå hvorfor det kuttes i plasser grunnet studiepoeng.

– Hele bedriftstankegangen er håpløs når

man har et statsoverskudd. Man bør bruke universiteter til å

trekke folk ut av arbeidsmarkedet, sier Wilm, og påpeker at de som søker og ikke kommer inn grunnet kutt blir en uskyldig brikke.

– Hvor skal de gå? Ut i arbeidsledigheten? spør Wilm.