UTDANNING VIKTIG: - Utdanningspolitikk har mye å si, fordi folk må ha utdannelse for å få jobb i dag, sier Odd Silset, som enda ikke har bestemt seg for hvilket parti han skal stemme på. I bakgrunnen høyrepolitiker Ine Marie Eriksen.

– Høyre best på høyere utdanning

Høyre går markant frem på en ny meningsmåling om hvilket av partiene som har den beste politikken for høyere utdanning. SV går markant tilbake.

Publisert Sist oppdatert

En undersøkelse utført av Sentio, på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU), viser at Høyre er det partiet som nyter suverent størst tillit innen utdanningspolitikken.

På spørsmål om hvilket parti som har best politikk for høyere utdanning, får Høyre 23,3 prosent oppslutning fra et representativt utvalg av befolkningen over 15 år. Ap får 10,1 prosent, SV 5,3 prosent, mens hele 48 prosent svarer «vet ikke». Ingen av de øvrige partiene får over 1,5 prosents oppslutning.

For øvrig viser undersøkelsen at:

  • Høyre scorer høyest blant begge kjønn, i alle aldersgrupper, alle utdanningsnivåer og alle inntektsgrupper, med unntak for husstander med samlet inntekt mellom 100.000 og 200.000. Her scorer Ap høyest.
  • «Vet ikke»-gruppen er størst blant de yngste (under 30 år), med hele 72 prosent.
  • 68 prosent av Høyre-velgerne mener Høyre har best utdanningspolitikk. Ap har 36 prosents støtte blant sine egne, mens kun 23 prosent av SVs velgere svarer at de synes SV er best på høyere utdanning. FrP og KrF har lavest tillit hos sine egne, begge kun 12 prosent.
  • Blant både Ap- som SV-velgere mener nesten 14 prosent at Høyre er best på utdanning.
  • Blant så vel FrP-, KrF- og Venstre-velgere, mener et solid flertall at Høyre er best.

Høyre frem, SV tilbake

For Høyre betyr resultatet en fremgang på 5,6 prosentpoeng i forhold til en identisk undersøkelse utført i februar i år.

– Dette viser at folk er opptatt av mer enn hvem som lover mest mulig gratis til alle, sier Ine Marie Eriksen (H), som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Hun tror fokus på faglig innhold, fullfinansiering av kvalitetsreformen og forskningspolitikk har gitt Høyre troverdighet på området.

– Forskningsmeldingen vi la frem i år er blitt godt mottatt. Jeg tror folk i større grad begynner å se sammenhengen mellom forskning og utdanning, og at de setter pris på helheten i vår skole- og utdanningspolitikk, sier Eriksen.

Mens Ap har stått stille siden februar, har SV gått markant tilbake, fra 9,6 til 5,3 prosent. Utdanningspolitisk talsmann Rolf Reikvam (SV) tar tallene til etterretning.

– Vi kunne nok gjort mye annerledes i forhold til mediestrategi, men politikken er uendret, så årsaken ligger ikke der. Dessverre tror jeg ikke folk flest har veldig grundig kunnskap om forskjellene på partienes utdanningspolitikk. Dels fordi dette er vanskelig å selge som valgkampsaker, dels fordi folk flest ikke lar seg engasjere av det, sier Reikvam.

Smal debatt

Uavhengig politisk analytiker Aslak Bonde er mest overrasket over at SV kommer dårligere ut enn Ap. Høyres medvind ser han som mindre overraskende.

– At de har statsråden spiller nok inn. Clemet har vært tydelig, og oppfattes av mange som handlekraftig. Den store «vet ikke»-gruppen tyder dog på at det siste årets heftige universitetspolitiske debatt kanskje ikke har hatt et særlig bredt publikum, sier Bonde, som vil understreke sin skepsis til meningsmålinger basert på telefonintervjuer.

– Problemet er at det har blitt så mye av det. Faren er at folk ikke legger all verdens i svarene, noe som gjør at vi må ta de med en klype salt.

Leder i Norsk Studentunion, Jørn Henriksen, synes det er interessant å se at det har vært en endring i velgermassen på dette punktet.

– Det viser at folk følger med på hva partiene sier også på dette politikkområdet, sier han.

Powered by Labrador CMS