INE ERIKSEN SØREIDE, leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre.

Vil gi mer studielån mot slutten av studiet

… og heve maksgrensen for hva studenter kan tjene uten å få stipendkutt.

Publisert Sist oppdatert
INE ERIKSEN SØREIDE, leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre.
INE ERIKSEN SØREIDE, leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre.

Høyre vil:

  • Investere mer i høyere utdanning blant annet ved å øke basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene.
  • Utvide studiestøtten til å dekke elleve måneder av året.
  • Heve inntektstaket for studenter.
  • Gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet.
  • Sikre en studiefinansiering som gir studenter et reelt valg mellom offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
  • Styrke grunnforskningen.
  • Sikre rekruttering til og stabilitet i forskerstillinger.
  • Arbeide for en sterkere internasjonalisering av norsk forskning.

– Vil Høyre gå ut med noen garantier i forsknings – og utdanningssaker hvis partiet kommer i regjering?

– Garantibegrepet gir liten mening, spesielt nå i valgkampen. Vi kommer til å prioritere forskning og utdanning høyt, slik vi gjorde både i regjering og opposisjon, og det er ingen grunn til at vi skal prioritere annerledes dersom vi kommer i regjering.

– Hvor viktig er utdanning og forskning i Høyres politikk?

– Utdanning og forskning gjennomsyrer alt Høyre gjør, og er det politiske området vi prioriterer høyest. Utdanningspolitikk griper inn i veldig mange politiske felt.

– Hvordan vil en regjering med Høyre skille seg ut fra dagens regjering innen forskning og høyere utdanning?

– Høyre kommer til å ha et tydelig fokus på høyere utdanning. Vi vil øke basisbevilgningene og gi mer ressurser til forskning. Dagens regjering sier de har økt basisbevilgningene, men faktum er at de kun har kompensert for hvileskjæret fra 2007.

– Hva er hovedprioriteringene for Høyre i utdanningspolitikken?

– Først og fremst økte basisbevilgninger, deretter kommer forbedret forskerrekruttering og studentvelferd.

– Hva må nedprioriteres for å oppnå dette?

– Det er ikke gitt at noe må nedprioriteres innen området forskning og høyere utdanning, men Høyre ønsker eksempelvis ikke å bruke milliarder på gratis SFO. Dette er et konkret eksempel på hvor vi vil hente penger for å prioritere forskning og høyere utdanning.

– Hvor stor del av BNP bør gå til forskning og høyere utdanning?

– For forskningen har vi konkret satt som mål å oppnå én prosent innen 2013 og tre prosent innen 2015.

– Vil satsningen på studentboliger fortsette med Høyre i regjering?

– Ja, men på en annen måte enn i dag. Vi ønsker å oppheve kostnadsrammen, samtidig som vi må ta innover oss at det største behovet for boliger ligger i pressområdene ved de store utdanningsstedene. Byggingen bør derfor konsentreres innenfor disse områdene, det gir ingen mening å bygge der studentstrømmen ikke går. Høyre åpner også opp for at andre aktører enn staten kan være med på byggingen.

– Bør Lånekassen tilby studiefinansiering elleve måneder i året?

- Å utvide studiestøtten til elleve måneder bør være en naturlig konsekvens av kvalitetsreformen som utvidet skoleåret.

– Å utvide studiestøtten til elleve måneder bør være en naturlig konsekvens av kvalitetsreformen som utvidet skoleåret. Høyre ønsker også å øke maksimumsgrensen for hva studenter kan tjene ved siden av studier, og vi har også et forslag om å øke studiestøtten mot slutten av studieløpet.

– Hvordan stiller Høyre seg til sponset forskning?

– «Sponset» er et ord som gir negative assosiasjoner, men Høyre mener at det bør legges bedre til rette for mennesker som tar samfunnsansvar ved å gi penger til forskning. Det må selvsagt stilles krav, og pengene må ikke påvirke den akademiske friheten eller styre forskningen. Under disse forutsetningene er Høyre positive til private initiativ innen forskningen.

– Er Norge tjent med at store høyskoler blir gjort om til universiteter?

– Dersom de fyller kravene fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er dette greit, men vi begynner å nærme oss et metningspunkt. Høyskolene er flinke på profesjonsutdannelse, og jeg ville heller ønsket meg en høyskole som faktisk vil være en god høyskole fremfor å bruke store ressurser på å få et nytt skilt og status som universitet.

Powered by Labrador CMS