Vil innføre skolepenger
Høyres Studenterforbund ønsker å innføre studieavgift for å finansiere økningen i antall studenter de neste årene.
– For å opprettholde et kvalitetsmessig høyt nivå i høyere utdanning, må det spyttes inn mer midler i sektoren. De siste fire årene har vi sett hvordan finansieringen er prisgitt regjeringen, og blitt underfinansiert. Institusjonenene trenger en mer stabil inntektskilde, sier Sigve Sand, leder i Høyres studenterforbund.
Myndighetenes ansvar å finansiere
Innen fire år kan det komme 80 000 nye studenter, skrev Universitas 2. september. For at institusjonene skal få råd til å ta imot disse, foreslår Høyres studenterforbund nå å innføre en studieavgift for alle studenter.
– Tanken er at studieavgiften skal gå uavkortet til utdanningsinstitusjonen som studenten er tilknyttet.
Dagens semesteravgift går ikke til lærestedet, men til studentsamskipnaden som besørger velferdstilbud. Sand vil ikke fastslå hvor stor avgiften skal være.
– Vi har ikke tatt stilling til størrelsen på en eventuell studieavgift, men mener det bør være rom for at utdanningsinstitusjonene i stor grad kan regulere dette selv, forteller Sand.
Høyres studenterforbund vil ivareta en sosial profil. Avgiften er nemlig ment å skulle betales etter endt utdanning.
– Belastningen vil avhenge av hvilken inntekt du har. De som tjener mer, må betale mer, sier Sand.
– Grovt urettferdig
Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund (StL), synes dette er et hårreisende dårlig forslag, som tilfører et lite hensiktsmessig forbrukerperspektiv på høyere utdanning.
– En slik løsning vil være grovt urettferdig for dem som tar kortere profesjonsutdanninger, for eksempel lærere og sykepleiere. De vil bli sittende igjen med høyere studiegjeld som må betales tilbake, sier hun.
Tandberg påpeker at et kjennetegn ved egalitære samfunn som det norske, er at man ikke ser store lønnsforskjeller avhengig av utdanning. Det er ikke nødvendigvis slik at høyere utdanning sikrer deg en høy inntekt.
– Utdanning skal være blant verktøyene for å bekjempe sosiale forskjeller. Forslaget fra Høyres studenterforbund lyder som en blåkopi av studentorganisasjonen i Storbritannias alternative løsning på finansiering av utdanningssektoren, etter at de tapte kampen om skolepenger. Der har innføringen av studieavgiften ført til dårligere rekruttering av de lavere sjikt i samfunnet enn av de øvre. En slik finansiering er dessuten ingen garanti for høyere kvalitet i utdanningen, sier Tandberg.
Ønsker private høyskoler
Sand forteller at forslaget er inspirert av nettopp Storbritannia. I tillegg til innføring av en studieavgift, ønsker han seg flere private høyskoler.
– Høyere utdanning er et offentlig ansvar, men vi mener at det trengs private supplementer, som kan ta en del av den veksten som kommer i utdanningssektoren. Flere private høyskoler kan utgjøre et positivt bidrag til kvaliteten og mangfoldet i høyere utdanning, sier Sand.
Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet i Oslo, er ikke overrasket over forslagene fra Høyres studenterforbund.
– Studentparlamentet er imot innføring av skolepenger. Høyere utdanning skal være gratis. For å fullfinansiere studieplassene, ønsker vi å øke basisbevilgningene fra regjeringen. Vi vil redusere andelen som går til resultatbasert finansiering, som er basert på avlagte studiepoeng ved et lærested. I stedet vil vi øke grunnfinansieringen, sier hun.
Tandberg mener også at hovedkilden til finansiering av utdanningssektoren bør komme fra staten. Ifølge henne er det å fjerne gratisprinsippet høyere utdanning i Norge er tuftet på, det samme som å ta bort verktøyene man har for å sikre lik rett til utdanning.
– Høyere utdanning skal finansieres av offentlige midler, og staten skal sikre en bred tilstrømming til høyere utdanning. For dem som ønsker å betale skolepenger, finnes det jo alltids flere private tilbud.
