Vil kuppe barnegeniene

Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å starte en ordning som gir de mest talentfulle elevene i videregående skoler i Oslo mulighet til å ta eksamen ved UiO. Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, håper at ordningen kommer på plass til høsten.

– Kunnskapsløftet har gitt både den videregående skolen og høyere utdanningsinstitusjoner et ansvar om å følge opp de spesielt flinke elevene. Dessuten er det interessant med tanke på senere rekruttering til universitetet, forklarer Bakken.

Paul Jasper er rektor ved Oslo katedralskole, en av skolene som ser ut til å inngå i ordningen.

– Jeg ser gjerne at det kommer forslag som gjør dette mindre byråkratisk og lettere å sette i gang, sier han.

I dag er det færre enn fem videregående skoleelever som tar emner ved UiO, men nå ønsker studiedirektøren i samarbeid med Oslo kommune å lage en ordning som gjør det lettere å få inn langt flere av de kloke hodene. Foreløpig gjøres avtalene individuelt for hver elev, og går direkte mellom de videregående skolene og fakultetene.

– Vi har hatt noen få elever som har gjort dette tidligere, men det har vært en del formelle hindre, for eksempel at man forlangte at elevene var immatrikulert ved universitetet før de kunne ta eksamen, sier Jasper.

– Fint på papiret

Selv om ordningen skal være på plass allerede til høsten, er det ennå ikke klart hvor mange plasser UiO kan avsette til flinkiselevene.

– Vi må først undersøke hvilke ressurser som finnes ved fakultetene. Det er ikke snakk om at videregående elever skal kunne presse ut universitetets egne studenter, man må se hvilke emner som har kapasitet, presiserer hun.

Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet, synes forslaget er veldig interessant.

– Dette er jo et ønske fra samfunnshold. Høyre har det som valgsak, og det handler om å gi elever muligheter til å ta det naturlige nestesteget i læringen, sier han.

Likevel er han bekymret for hvordan elevene vil mottas i studentmiljøet.

– Skal elevene være en del av studentmiljøet, eller skal de bare komme på forelesning og gå igjen? Skal de være en pariakaste, eller skal de ha plass i studentmiljøet? Jeg er litt redd for er at dette er noe som mest vil se fint ut på papiret. Man har lett for å glemme at elevene det gjelder faktisk er mennesker, sier han.

– Kult å være flink

Ivar Grytten går i andre klasse på Oslo katedralskole, og tok matte for 1. klasse videregående allerede i 10. klasse på ungdomsskolen. Derfor blir han ferdig med matte i år, og kunne gjerne tenke seg å ta universitetsemner.

– Jeg synes det er et bra tiltak, sier Grytten. Verken han eller kameraten Nicolai Munch Frisak synes det problematisk at noen få skal få lov til å studere på høyere nivå.

– Det er sånn det må være. Det er ikke teit å være flink. Det er bare kult, og man blir bare sett opp til hvis man utmerker seg, forteller Grytten.

– Folk skal få lov til å gjøre så godt de kan, og hvis noen har mulighet til å studere på et så høyt nivå, så bør de få lov til det. Man må akseptere at folk er forskjellige, mener Frisak.

Rektor Paul Jasper forteller at skolen er kjent for sine dyktige matematikkstudenter, og at hele 80 prosent av elevmassen tar matematikk utover det obligatoriske.

Fakultetene bestemmer

De videregående-elevene som i dag tar engelskemner ved UiO følger vanlige forelesninger ved Det humanistiske fakultet, mens matematikktalentene får tilpasset undervisning ved sin egen skole. Poengene for avlagt eksamen får de ikke før de har oppnådd generell studiekompetanse. Dermed får ikke heller ikke universitetet studiepoengsinntektene før elevene har bestått videregående. De ytterlige undervisnings- og eksamensutgiftene som medfølger elevene, belastes de enkelte fakultetene.

– Det er derfor det er viktig å få utredning fra fakultetene om hvilke ressurser som finnes og hvor stor kapasitet vi har til å ta inn nye elever, påpeker Bakken.

Fakultetene har blitt bedt om å redegjøre for hvilke kapasiteter de vil ha i en slik ordning, og Studiekomiteen skal deretter behandle saken den 28. mai.