Farlig situasjon: Den Ukrainske studenten Yelyzaveta Dovhinka har skyldfølelse for at hun er trygg i Norge, mens folk i hjemlandet lever i frykt. FOTO: THOMAS FURE
Farlig situasjon: Den Ukrainske studenten Yelyzaveta Dovhinka har skyldfølelse for at hun er trygg i Norge, mens folk i hjemlandet lever i frykt. FOTO: THOMAS FURE

Ukrainsk student i Norge:

– Jeg føler jeg svikter hjemlandet mitt

Utenriksministeren melder at et russisk angrep på Ukraina kan skje i nær fremtid. Ukrainske og russiske studenter i Norge følger bekymringsfullt med fra sidelinjen.

Publisert Sist oppdatert

– Mange ringer til Norge i denne aktuelle krisen fordi vi kan mer om Russland enn de fleste.

Anniken Huitfeldt (Ap), utenriksminister

– Det er nesten det samme som om Norge og Sverige skulle gått til krig mot hverandre.

Anastasia Izotova, russisk student i Norge.

– Hva hvis dokumentene mine plutselig ikke er gyldige lenger fordi landet mitt har sluttet å eksistere?

Yelyzaveta Dovhinka, ukrainsk student i Norge

På Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er det lang kø utenfor auditorium 1 tirsdag formiddag. Sakte men sikkert fylles salen helt opp av studenter og pressekorps.

Den støyete folkemengden blir stille når dagens foredragsholder og utenriksminister Anniken Huitfeldt entrer rommet. De fleste har trolig fått med seg ministerens uttalelser på morgenkvisten:

«Et russisk angrep mot Ukraina kan være nært forestående»

Huitfeldt begynner foredraget med et sitat av Putin fra sikkerhetskonferansen i Munchen i 2007.

«Ingen føler seg trygge lenger, fordi ingen kan gjemme seg bak folkeretten.»

Påstanden som på den tiden ble brukt som en russisk kritikk av Vesten, er nå endret til en russisk trussel ifølge utenriksministeren.

Surrealistisk identitetskrise

Ukrainske Yelyzaveta Dovhinka (25) har en mastergrad fra BI i Oslo. Hun jobber nå i et IT-selskap i Norge, samtidig som hun studerer informatikk ved Universitetet i Oslo på siden. I disse dager kombineres hektiske arbeidsuker, med en økende bekymring for tingenes tilstand i hjemlandet.

– Hvordan er det å studere i Norge, når spenningsnivået ved Ukrainas grenser er såpass høyt?

– Det er dessverre ikke en ny situasjon ettersom vi har opplevd omtrent det samme flere ganger, forklarer hun.

Det er samtidig en preget 25-åring som forteller om den eksistensielle angsten hun føler på nå som russiske styrker potensielt truer Ukrainas suverenitet.

– Man assosierer seg selv med en kultur, et språk, et landområde og menneskene som bor der. Plutselig må man begynne å stille seg selv surrealistiske spørsmål som «hva hvis dokumentene mine plutselig ikke er gyldige lenger fordi landet mitt har sluttet å eksistere?»

Den ukrainske studenten kjenner også på skyldfølelse.

– Jeg føler nesten jeg svikter hjemlandet mitt. Jeg er så langt unna og trygg, samtidig som så mange mennesker i Ukraina er redde.

Les også: Akademia-«terro­ris­tene» Erdogan frykter

Fredsgarantisten NATO

– Synes du Vesten burde bidra mer til å beskytte Ukraina, utover å true med økonomiske sanksjoner?

– Etter min mening vil økonomiske sanksjoner skade det russiske folket, mer enn beslutningstakerne som faktisk er ansvarlig for et potensielt angrep. Likevel, mens økonomiske sanksjoner vil belaste Russland etter en stund, vil en russisk invasjon belaste ukrainere umiddelbart, konkluderer hun.

Dovhinka synes det er trist at Ukraina ikke er en del av NATO, ettersom landet står fast mellom de to interessesfærene Russland og EU. Samtidig kan hun forstå at Russland føler seg truet av et potensielt Ukrainsk NATO-medlemskap.

– Ukraina har jo vært en del av det russiske imperiet og Sovjetunionen tidligere, og kulturelt var vi ikke så ulike, mener hun.

– Nå som Ukraina har vært selvstendig i 30 år, og har utviklet en demokratisk kultur, tror du Putin vil klare å styre over ukrainerne dersom Russland i det mest ekstreme scenarioet invaderer Ukraina?

– Jeg kan ikke engang se for meg hvordan de skulle klart det, bortsett fra gjennom et ekstremt undertrykkende styre som under Sovjetunionen.

Farlig retorikk

Russiskfødte Anastasia Izotova (33) studerer psykologi, og er for tiden på utveksling ved Universitetet i Oslo. Selv om hun flyttet til Tyskland da hun var 11 år, har hun fortsatt kontakt med venner og familie i Russland.

– Selv om ikke alle russere støtter selve Putin-regimet, så har mange et veldig negativt bilde av Europa og USA, forklarer hun.

Når det kommer til hvordan hun selv stiller seg til konflikten, understreker hun at hun verken støtter krig eller Putin-regimet.

Utvekslingsstudenten mener samtidig at vestlige stater og mediers påstander om at «Russland kan angripe når som helst», fører til mer skade enn nytte.

– Jeg er ikke Putin, og ønsker heller på ingen måte å være Putin. Samtidig, hvis jeg hadde vært president av et så stort land, og konstant hadde fått høre at jeg har planer om å angripe et annet land, ville jeg tenkt at omdømmet mitt nå er negativt uansett hva jeg gjør.

Vemodig: Russiske Anastasia Izotova synes det er trist hvordan situasjonen mellom Russland og Ukraina har utviklet seg. FOTO: ISABEL SVENDSEN BERGE
Vemodig: Russiske Anastasia Izotova synes det er trist hvordan situasjonen mellom Russland og Ukraina har utviklet seg. FOTO: ISABEL SVENDSEN BERGE

– Kan det ikke argumenteres for at Putin med vilje har plassert seg selv i denne posisjonen, ved å sende militære styrker til den ukrainske grensen?

– Det er jeg helt enig i, og det er viktig at media skriver om det. Det jeg forsøker å adressere er sensasjonalistiske uttalelser, hvor man tipper dato og tid for en potensiell russisk invasjon, når man ikke vet sikkert.

Studenten legger til at det er trist hvordan situasjonen har utviklet seg, og peker på at folk har venner og familie på begge sider av grensen.

– Det er nesten det samme som om Norge og Sverige skulle gått til krig mot hverandre, sier hun.

EU og USA truer med økonomiske sanksjoner dersom Russland angriper Ukraina, men Izotova er ikke mer bekymret enn vanlig for familien i Russland.

– Det har vært sanksjoner i flere år, og folk er blitt omstillingsdyktige. Da vi levde i Russland på 90-tallet fikk ikke foreldrene mine lønn på seks måneder. Vi dyrket alt vi kunne av mat hjemme, og mamma skaffet seg sin andre jobb for å få endene til å møtes, sier hun avslutningsvis.

Uvurderlig Russland-kunnskap

Tilbake i auditoriet på Øvre Blindern er utenriksminister Huitfeldt nettopp ferdig med foredraget. Hun bekrefter overfor Universitas at Norge kommer til å støtte seg til de økonomiske sanksjonene som EU og USA sier de vil innføre, dersom Ukraina blir angrepet.

– Situasjonen er veldig anstrengt akkurat nå, likevel prioriterer du å komme hit for å snakke til studentene. Hvilken rolle tenker du akademia kan spille i konflikter som denne?

– Mange ringer til Norge i denne aktuelle krisen fordi vi kan mer om Russland enn de fleste, og mye av den kunnskapen kommer herfra, forklarer Huitfeldt.

Akademisk bidrag: Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener norske akademiske miljøer har unike kunnskaper om Russland som kan bidra i konflikter som Ukraina-krisen. FOTO: THOMAS FURE
Akademisk bidrag: Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener norske akademiske miljøer har unike kunnskaper om Russland som kan bidra i konflikter som Ukraina-krisen. FOTO: THOMAS FURE

Hun mener at akademika spiller en viktig rolle i konflikten, ettersom Norge ikke har bygget ned sin kompetanse om Russland slik mange andre land har gjort. Den sikkerhetspolitiske kompetansen i Norge er omfattende, stadfester statsråden.

– Hvis man tar beslutninger basert på et smalt beslutningsgrunnlag er også sjansen større for at man tar feil beslutninger, påpeker utenriksministeren.

Les også: Studentopprør i Danmark: Frykter utdanninger kan forsvinne

Ukraina-krisen

  • 2014: Euromaidan-revolusjonen i Ukraina fører til ny politisk ledelse som er positivt innstilt til EU.
  • Russland annekterer Krim-halvøya i Ukraina.
  • Russisk-støttede separatistgrupper fører væpnet konflikt med ukrainske myndigheter, og tar kontroll over Luhansk og Donetsk fylke øst i landet.
  • 2021: Russland utplasserer militære styrker langs grensen til Ukraina. NATO svarer med opprustning på europeisk side mot Russland.
  • Nå:
  • Omtrent 150.000 russiske soldater står klare ved grensen, og Russland gjennomfører militærøvelser med Hviterussland.
  • USA advarer om at Russland kan angripe når som helst.
  • Kilde: Store norske leksikon, NRK, Aftenposten

Powered by Labrador CMS