ENIGE: Kristian Meisingset, Lina Johanne Strand og Marie Lund Alveberg synes alle det er for vanskelig for studenter å vite hva som kreves.

Utydelige læringsmål

Fagmiljøene ved UiO lykkes stort sett dårlig med å formidle hva som forventes ac studentene. Det viser Studentspeilet, kartleggingen av studievaner og utdanningskvaliteten ved Universitetet.

Publisert Sist oppdatert

Kartleggingen av studievaner og utdanningskvalitet ved Universitetet i Oslo (UiO), Studentspeilet, viser at fagmiljøene stort sett lykkes dårlig i å formidle hva som forventes av studentene.

På punktene «informasjon om de krav som stilles for å bestå eksamen», «informasjon om hvilke vurderingskriterier som brukes ved eksamen», «tydelighet i kriterier for vurdering av faglige prestasjoner» og «konsistensen i bruk av vurderingskriterier», får UiO karakterene C, D, D og D av studentene.

Brutt ned på fakultetsnivå er det kun Medisinsk og Odontologisk fakultet som kan si seg noenlunde fornøyd med resultatet.

– Konservativ kultur

Ifølge undervisnings- og studieansvarlig i Studentparlamentet Kristian Meisingset bekrefter undersøkelsen noe man allerede vet:

– Fagene er generelt utrolig dårlige til å formidle hva de krever av studentene. Få fag praktiserer tydelige læringsmål, sier Meisingset, og sikter med det til en punktvis beskrivelse av hva du skal kunne til eksamen.

Dagens emnebeskrivelser er for korte og uspesifikke, mener Meisingset.

– Det er en konservativ kultur i mange fagmiljøer, som sier at konkrete læringsmål er «umulig» å formulere i deres fag, fordi det er et «modningsfag». Jeg vil hevde at det er i fagenes egeninteresse å utarbeide presise læringsmål.

Ting tar tid

Studiedirektør Monica Bakken er ikke fornøyd med resultatene.

– Det er viktig for oss at studentene opplever tydelige forventninger. Her er det åpenbart at vi har et stort forbedringspotensial, sier Bakken, som opplyser at temaet blir tatt opp på neste møte mellom læringsmiljøutvalget og studiekomiteen ved UiO.

– Skyldes det en motvilje lokalt ved instituttene?

– Jeg vil ikke si motvilje, men kravet om læringsmål på den måten vi har i dag, er noe relativt nytt, og det er ikke gjort over natta å få det til å fungere, sier Bakken.

– Meisingset mener dere kunne vært strengere med fagmiljøene?

– Jeg er ikke tilhenger av å «bruke pisk» overfor instituttene, og vi må vokte oss for å dele ut tvangstrøyer. Dette er prosesser som tar litt tid.

Slår skjevt ut

Lina Johanne Strand er medlem i studentutvalget ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). Hun mener mangelfulle læringsmål slår skjevt ut blant studentene.

– Det rammer særlig de som ikke har den store akademiske ballasten med seg hjemmefra. Det skal ikke være sånn at man må finne frem til kodene på egenhånd. Universitetet må tilby mer enn bare «taus kunnskap», sier Strand.

Nestleder i programutvalget ved lektor- og adjunktprogrammet, Marie Lund Alveberg, får mange innspill fra studenter som opplever uklare retningslinjer.

– Kravene varierer voldsomt fra emne til emne. På historie kan du oppleve å ha ett emne hvor du må lese 500 sider for å skrive en kvalifiseringsoppgave, og et annet emne på samme nivå hvor du må lese tre artikler for samme type oppgave. Resultatet er en usikkerhet som i verste fall fører til frafall. Tilretteleggelsen av kvalitetsreformen er rett og slett for dårlig, sier Alveberg.

Stort sett fornøyde

Likevel skal det nevnes at 69 prosent av de 6.064 studentene som deltok i Studentspeilet, ga positive svar på spørsmål om studiene ved UiO har svart til deres forventninger.

Powered by Labrador CMS