Bekymret: Utenlandsstudenter melder om økte utgifter og lavere inntekter. Dette gjør at Ansa-president Morgan Alengeh frykter en dårligere studieprogresjonen og økt frafall blant studentene.
Bekymret: Utenlandsstudenter melder om økte utgifter og lavere inntekter. Dette gjør at Ansa-president Morgan Alengeh frykter en dårligere studieprogresjonen og økt frafall blant studentene.

Ansa-president:

Mener krisepakke må ta hensyn til utenlandsstudentene

Ifølge en undersøkelse utført av Ansa har to av tre utenlandsstudenter fått dårligere økonomi etter koronaen. Nå ber presidenten i Ansa om en krisepakke som treffer både bredere og bedre.

Publisert Sist oppdatert

Ansas undersøkelse

# 616 utenlandsstudenter deltok i Ansas undersøkelse

# 66 % av disse melder at de har dårligere økonomi nå, enn før koronautbruddet

# 80 % svarer de har opplevd en økning i utgifter

# 61,4 % har vært avhengige av støtte hjemmefra

# 45,7 % sier de bruker kredittkort oftere

# 47 % anslår at de har tapt 10.000 eller mer i arbeidsinntekter, i løpet av pandemien.

– Krisepakken i fjor handlet om å dekke tap av inntekt i perioden mars til juni, men for utenlandsstudentene er det vanlig å jobbe i ferier. Det vi endte opp med, var en krisepakke som rett og slett ikke reflekterte arbeidsrealiteten til utenlandsstudentene, forklarer president i Ansa Morgan Alangeh til Universitas.

Etter press og oppfordring fra både opposisjonspartiene på Stortinget, Ansa og ikke minst Norsk studentorganisasjon lanseres det endelig en ny krisepakke for studenter. Krisepakken skal være klar på fredag og har en ramme på én milliard kroner. Det samme hadde fjorårets krisepakke, men regnskapet viser at det kun ble brukt 400 millioner av budsjettet. Studenter kunne da søke om inntil 26.000 kroner i lån, og med dokumentert inntektstap ville 8000 av disse bli omgjort til stipend.

Les også: Koro­nasmittet student på Blindern forrige uke

Arbeidsformene som faller utenfor

Krisepakken som kommer på fredag, er fortsatt rettet mot å dekke inntektstap hos studenter. Derfor er Alangeh bekymret for at ikke alle studentene som trenger en krisepakke, vil sikres gjennom tilbudet.

– Ettersom en midlertidig økning i studiestøtten ikke ble aktuelt, er det vi nå håper på, en krisepakke som tar høyde for alle de ulike måtene å arbeide på, sier Alangeh og legger til:

– Da tenker jeg på dem som normalt kun jobber ferier og som i år har gått glipp av dette på grunn av stengte grenser eller tap av arbeidsplass.

Alangeh forklarer at han også tenker på de av studentene som har prøvd å søke jobber, men ikke fått napp, dem som har lav stillingsprosent og dermed er avhengige av ekstravakter, og dem som har såkalte nulltimerskontrakter.

— For alle disse vil det være vanskelig å dokumentere tap av arbeidsinntekt, sier Alangeh.

Studerer man i utlandet, må man ofte velge bort deltidsjobb i landet man studerer i, for tar man en slik jobb, risikerer man å miste medlemskapet i folketrygden. Dette resulterer normalt sett i at utenlandsstudentene bruker feriene til å jobbe og spare.

Alangeh forteller at flere utenlandsstudenter mistet muligheten til å jobbe i fjor sommer, noe som har gått hardt ut over sparekontoen til mange av dem.

– Flere av disse studentene måtte leve på sparepenger for å komme seg gjennom høstsemesteret. Men studentenes sparepenger varer ikke evig, og ikke alle har dem, derfor er det ekstra viktig at denne krisepakken treffer bredt, sier han.

Les også: «FHI anslår vaksi­ne­ring av studenter i oktober»

Tapte inntekter og økte utgifter

Over 80 prosent av studentene som deltok i undersøkelsen Ansa gjennomførte i desember, melder om en økning i utgifter under pandemien. Ifølge Alangeh er dette i hovedsak et resultat av den svekkede kronekursen.

– Da kronekursen svekket seg i mars i fjor, fikk vi vite at enkelte måtte betale så mye som 2000 til 3000 kroner mer i leie, per måned. Dette var en endring som skjedde nærmest over natten, forteller Alangeh.

I tillegg kommer kostnadene fra økte flypriser og dyre koronatester, som en del studenter må avlegge flere av om de velger å reise inn og ut av landet de studerer i.

Bred pakke: Morgan Alengeh mener ikke vårens krisepakke traff alle studentene med behov for økonomisk kompensasjon. Nå håper han den nye krisepakken treffer bredere.
Bred pakke: Morgan Alengeh mener ikke vårens krisepakke traff alle studentene med behov for økonomisk kompensasjon. Nå håper han den nye krisepakken treffer bredere.

De økte utgiftene og tapet av inntekt har ført til at mange studenter har sett seg nødt til å be om hjelp hjemmefra. En av dem er studenten Eirik Fredriksen (26), som for tiden oppholder seg i Chicago i USA. Der studerer han treningsvitenskap på andre året ved North Park University.

– Det er ingen tvil om at jeg har fått strammere økonomi under pandemien. Så er jeg så priviligert at jeg har foreldre som har både lyst og råd til å støtte meg økonomisk når det virkelig knyter seg, men det er det jo ikke alle som har, sier Fredriksen til Universitas.

Forrige semester studerte Fredriksen fra «hotellet til mor og far», som han kaller det. Og når han først skulle tilbringe et semester hjemme i Norge, prøvde Fredriksen iherdig å skaffe seg en deltidsjobb for å spare opp litt penger, men uten hell. Sommerjobb hadde han heller ikke.

– Jeg er 26 år og har lang arbeidserfaring. Derfor regnet jeg med at det å skaffe seg en jobb i ferien ikke ville bli et problem, men det har jo rett og slett ikke gått, forklarer Fredriksen og legger til:

– I mars, da dollaren plutselig slo opp til 12–13 kroner, ble alt dyrere. I tillegg stengte universitetet, og vi ble oppfordret til å reise hjem. Da kostet flybillettene nesten det dobbelte av hva de pleier å koste. Når man da ikke har noen inntekter utover Lånekassen, så forsvinner pengene fort.

Frykter for studieprogresjonen

– Bekymring for personlig økonomi er et stressmoment som i seg selv kan komme i veien for studieprogresjonen, men noen studenter kan i tillegg se seg nødt til å avbryte, da de ikke har råd til å fullføre studiet, mener Alangeh.

Det kom også frem i undersøkelsen at 45 prosent av utenlandsstudentene som brukte kredittkort fra før, oppgir at de bruker kredittkort oftere nå, etter pandemiens utbrudd. Dette synes Ansa-presidenten er spesielt alarmerende.

– Det vi frykter, er at de som ikke har mulighet til å motta støtte fra familie og dermed har tatt opp kreditt- eller forbrukslån, vil falle ut av studiene. Resultatet av dette vil bli at studieprogresjonen avhenger av studentenes sosioøkonomiske bakgrunn, sier han.

Det vi frykter, er at de som ikke har mulighet til å motta støtte fra familie og dermed har tatt opp kreditt- eller forbrukslån, vil falle ut av studiene.

Morgan Alengeh, president i Ansa

To av tre av studentene svarer at de er litt eller veldig misfornøyde med regjeringens tiltak under pandemien, men her legger Alangeh til viktig tilleggsinformasjon:

– Det vi ser i undersøkelsen, er at de som fikk tilgang til regjeringens krisepakke, er fornøyde med regjeringens tiltak, mens de som ikke fikk tilgang, er misfornøyde. Det understreker at det viktigste i en ny krisepakke er hvor bredt den treffer.

Les også: «Semesteravgiften kan øke fra og med neste år

Henrik Asheim: — Kan ikke røpe noe

I en e-post til Universitas svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) følgende:

– Jeg kan ikke røpe noe fra det regjeringen skal legge frem på fredag. Men det jeg kan si, er det jeg har sagt før: Opposisjonen har bedt om at vi finner tiltak for studenter som opplever inntektsbortfall våren 2021. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke syns dette tar godt nok høyde for blant annet norske studenter i utlandet, og at jeg skal forsøke å rette det opp i regjeringens forslag. Fasiten på det kommer fredag.

Holder tett: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ikke røpe noe om innholdet i krisepakken før den legges frem av regjeringen fredag.
Holder tett: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil ikke røpe noe om innholdet i krisepakken før den legges frem av regjeringen fredag.

Asheim oppfordrer også alle med økonomiske problemer, inkludert studenter, til å snu seg til sosialhjelpen fremfor dyre forbrukslån, kredittkort eller avbrytelse av studiene. Noe konkret informasjon om hvordan krisepakken som kommer i morgen, vil se ut, vil han ikke gi, men Asheim skriver:

– Det er min ambisjon at vi i morgen klarer å legge frem en studentpakke som både kompenserer dem som har mistet inntekt, skaper nye jobber og sørger for bedre faglig og sosial oppfølging.

Powered by Labrador CMS